http://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I9432&tree=2

Har kun 2 ægtefæller til Rikissa.

http://runeberg.org/antiqtid/21/0438.html http://genealogics.org/getperson.php?personID=I00029926&tree=LEO https://en.wikipedia.org/wiki/Richeza_of_Poland,_Queen_of_Sweden http://pl.wikipedia.org/wiki/Ryksa_Boles%C5%82aw%C3%B3wna

Rikissa, http://sok.riksarkivet.se/sbl/artikel/6754, Svenskt biografiskt lexikon (art av Hans Gillingstam)

Ryksa Bolesławówna

Ryksa (ur. w 1116, zm. po 25 grudnia 1155) – księżniczka polska, królowa szwedzka, księżna nowogrodzka z dynastii Piastów. Córka księcia Polski Bolesława III Krzywoustego i Salomei z Bergu. Żona kolejno: króla Szwecji Magnusa Silnego, księcia nowogrodzkiego Włodzimierza i króla Szwecji Swerkera I Starszego. Matka króla Danii Kanuta V i księżnej duńskiej Zofii, żony króla Danii Waldemara I Wielkiego.

Polsk prinsessa, svensk drottning, prinsessan av Novgorod från Piastdynastin. Dotter till den polska prinsen Bolesław III Krzywousty och Salomei från Berg. Hustru successivt: Sveriges kung Magnus Strong, prins Novgorod Vladimir och Sveriges konung Swerker och den äldste. Moderen till den danska kungen Kanuta V och den danska hertiginnan Zofia, konungen till den danska kung Waldemar I den Store.

http://en.wikipedia.org/wiki/Richeza_of_Poland,_Queen_of_Sweden

--------------------------------

Name: Richiza SWENTOSLAWA

Given Name: Richiza

Surname: Swentoslawa

Suffix: Of Poland

Name: Swentoslawa

Given Name: Swentoslawa

Sex: F

Birth: 1116 in Poland

Death: After 1155 in Sverige

Father: Boleslaw III Krzywousty b: 20 Aug 1086 in Poland

Mother: Sbyslawa SWJATOPOLKOWNA b: Bef 1100 in Kievan Russia

Marriage 1 Magnus Den Starka b: 1106 in Danmark

Married: Abt 1029

Change Date: 7 Jan 2002

Marriage 2 Wolodar GLEBOWITSCH b: Bef 1115 in Polotsk, Kievan Russia (Russia)

Married: Abt 1134

Change Date: 7 Jan 2002

Children

Wassilko

Sofja WOLODAROWNA b: Abt 1140 in Novgorod, Kievan Russia (Russia)
Marriage 3 Sverker I Den Äldre b: Bef 1115 in Sverige

Married: Abt 1139

Change Date: 7 Jan 2002

Children

Sune Syk b: Bef 1154 in Sverige

Boleslaw SVERKERSSON b: Bef 1154 in Sverige
Source: http://wc.rootsweb.ancestry.com/cgi-bin/igm.cgi?op=GET&db=buchroede...

Richiza, queen of Sweden, –1220, daughter of Valdemar I and Sophie, was in 1210 married to the Swedish king Erik Knudsen (Knutsson), who died in 1216. Richiza died 8. May 1220, buried in Ringsted kirke. She had a son Erik, who became king in Sweden 1222, and 3 daughters, of whom Ingeborg married Birger Jarl of Folkunger and became the mother of the Swedish kings Valdemar and Magnus Ladelås.

Source: http://medievaldanishfamilies.blogspot.com/2009_10_01_archive.html

Samtidig med at kong Niels I Svendsson den Gamle forenet seg med Polens hertug i et angrep på Pommern, ble et giftemål avtalt mellom Boleslaus datter Richiza (Richeza, Ryksa, Rixa) og Niels' sønn, Magnus. De giftet seg 1129-30. I dette ekteskapet fikk Richiza sønnen Knud, senere kong Knud III Magnusson. Prins Magnus falt ved Fotevig i 1134.

Richiza giftet seg så igjen før 1140 (muligens 05.06.1135) med en russisk fyrste, Valedar, kanskje Vladimir Vesvolodovic, etterkommer til Vladimir Monomach i Novgorod, dette ifølge <Dansk Biografisk Leksikon>. Novgorod-slekten hadde i et par generasjoner vært nær knyttet til de nordiske kongeslekter, og søkte også forbindelse med Richiza's polske familie. Den senere dronning Sophie var en datter i dette ekteskap. I sin stamtavle over de danske konger kaller Abbed Vilhelm Sophies far <Valedar, russernes konge>.

Hun giftet seg tredje gang etter 1139 med kong Sverker I den Eldre av Sverige som døde i 1155. Som i Richiza's første ekteskap synes også hennes tredje forbindelse å ha hatt politiske motiver. Kong Sverker ville muligens gjennom henne trekke de folk til seg som i sin tid hadde sluttet seg til Magnus, da denne var Herre i Väster-Götland, og Richiza håpet vel at hennes sønn, Knud, skulle få støtte hos stefaren. Han søkte da også til Sverige under sin vekslende lykke som dansk tronkrever. Sverker og Richiza hadde sønnen Bulislaw (Boleslaw), han fikk etter sin far gods som gikk i arv til halvsøsteren Sophie og derved til den danske kongeslekt. 1

------------------------------------------------------------------------

1. Politiken's Danmarks Historie, Bind 3 (1969), side 126. Dansk Biografisk Leksikon, Bind 19 (1940), side 495, Bind 22 (1942), side 294. Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen. Leipzig 1935. N. de Baumgarten: Généalogie et Mariage occidenteaux des Rurikides Russes du Xe au XIII Siècle. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 594. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 20, 79, 88.

Dronning Rikitsa Boloslavsdtr of Polen was Dronning av Danmark. She was born on 12 Apr 1116 at Polen. She married Magnus Nikolaussen Sterke, son of Konge Nikolas Svensen Danmark and Dronning Margaret Ingesdtr Fredkolla, in 1129. She married Konge

Sverker Håkonsen, son of Konge Håkon Sweinsen Røde, circa 1139. She died on 16 Jun 1185 at Denmark aged 69.

Konge (King) Valdemar I Knutsen den store was born in 1131 at Jylland, Denmark. He married Dronning Sofie Volodarsdtr of Polotzk, daughter of prins Volodar (--?--) of Minsk and Dronning Rikitsa Boloslavsdtr of Polen, in 1157. He was Konge av Danmark between 1157 and 1182. He died in 1182 at Denmark.

Drottning. Född 1116-04-12. Rikissa av Polen drottning av Svitjod. Prinsessa av Polen. Hennes far var kung Boleslav III av Polen 1102-1137. Han var samtida med kung Niels i Danmark och giftermålet mellan tronföljaren Magnus och polska Rikissa kan ha haft politiska orsaker. Boleslav III utvidgade sitt rike åt norr och erövrade Pommern. Han höll därigenom venderna på Östersjökusten sysselsatta, och minskade trycket på Danmark, där vendiska sjörövare brukade härja. Gift 1) med prins Magnus Nilsson av Danmark, (död 1134). Magnus Nilsson blev ju vald till kung i Västergötland 1125, och då blev Rikissa under en kort tid Svensk drottning. Men så kom mordet på Knut Lavard och Magnus stupade vid Fotevik 1134. Barn(med 1): Knut Magnusson av Danmark valdes till 1416 dans kung av det parti som höll på Niels ättlingar, Ett motparti med stöd i Skåne valde Erik Emunes son Sven, varvid tronstrider uppstod. Rikissa blev änka, reste österut och gifte sig med en rysk furste. Gift 2) 5 juni 1135 med Volodar av Minsk I Ryssland fick furstinnan Rikissa en dotter, Sofia. Barn:(med 2) Sofia av Minsk, född 1140 cirka, gift med kung Valdemar I Knutsson av Danmark. 1150 återvände Rikissa tillsammans med sin dotter till Sverige, troligen efter att även hennes ryske make dött. Där hade drottning Ulfhild dött. Kung Sverker var änkeman, och han gifte sig nu med Rikissa. Gift 3) med Sverker d.ä. av Sverige. Rikissas danske son Knut Magnusson av Danmark kom till Sverige året därpå som flykting, bortkörd från Danmark av Sven Eriksson Grate. Knut fattade tycke för Sverkers dotter i hans tidigare äktenskap och gifte sig med henne. På så sätt blev Rikissa svärmor åt sin egen son. Valdemar friade till Rikissas dotter Sofia och tog henne till drottning i Danmark. Då hade även Rikissas tredje man, Sverker, blivit mördad under julottefärd 1156, och man får förmoda att Rikissa följde med sin dotter till Danmark för att sluta sitt oroliga liv som svärmor åt Valdemar den store. Hennes namn ärvdes av Sofias och Valdemars dotter Rikissa av Danmark som så småningom blev svensk drottning när hon 1210 gifte sig med Erik Knutsson, sonson till Erik den helige.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Samtidig med at kong Niels I Svendsson den Gamle forenet seg med Polens hertug i et angrep på Pommern, ble et giftemål avtalt mellom Boleslaus datter Richiza (Richeza, Ryksa, Rixa) og Niels' sønn, Magnus. De giftet seg 1129-30. I dette ekteskapet fikk Richiza sønnen Knud, senere kong Knud III Magnusson. Prins Magnus falt ved Fotevig i 1134.

Richiza giftet seg så igjen før 1140 (muligens 05.06.1135) med en russisk fyrste, Valedar, kanskje Vladimir Vesvolodovic, etterkommer til Vladimir Monomach i Novgorod, dette ifølge <Dansk Biografisk Leksikon>. Novgorod-slekten hadde i et par generasjoner vært nær knyttet til de nordiske kongeslekter, og søkte også forbindelse med Richiza's polske familie. Den senere dronning Sophie var en datter i dette ekteskap. I sin stamtavle over de danske konger kaller Abbed Vilhelm Sophies far <Valedar, russernes konge>.

Hun giftet seg tredje gang etter 1139 med kong Sverker I den Eldre av Sverige som døde i 1155. Som i Richiza's første ekteskap synes også hennes tredje forbindelse å ha hatt politiske motiver. Kong Sverker ville muligens gjennom henne trekke de folk til seg som i sin tid hadde sluttet seg til Magnus, da denne var Herre i Väster-Götland, og Richiza håpet vel at hennes sønn, Knud, skulle få støtte hos stefaren. Han søkte da også til Sverige under sin vekslende lykke som dansk tronkrever. Sverker og Richiza hadde sønnen Bulislaw (Boleslaw), han fikk etter sin far gods som gikk i arv til halvsøsteren Sophie og derved til den danske kongeslekt. 1

------------------------------------------------------------------------

1. Politiken's Danmarks Historie, Bind 3 (1969), side 126. Dansk Biografisk Leksikon, Bind 19 (1940), side 495, Bind 22 (1942), side 294. Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen. Leipzig 1935. N. de Baumgarten: Généalogie et Mariage occidenteaux des Rurikides Russes du Xe au XIII Siècle. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 594. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 20, 79, 88.

Rikissa of Poland (12 April 1106/1116 – d. after 25 December 1156), was queen of Sweden twice and grand princess of Minsk one time. She was a daughter of king Boleslaw III of Poland and Salome von Berg-Schelklingen. She was married three times, to Viking-originated rulers in two countries.

Biography

Her birth year have been given both as 1106 and as 1116. Tradition describes her as unusually beautiful.

Her first marriage took place in 1127, with Magnus the Strong who was the son of King Niels of Denmark and a grandson of king Inge I of Sweden. It is possible that the marriage was arranged as an alliance between Poland and Denmark against the West Slavs in Pommerania. Magnus died before his father and therefore did not succeed in Denmark, but as one of the heirs of his Swedish grandfather's extinct dynasty, he claimed Sweden and was recognized King in Gothenland in 1125, whereby some sources dub him as king of Västergötland. Their marriage produced a son, Canute V of Denmark. Her spouse was killed.

Secondly, 5 June 1135, she married Grand Duke Volodar of Minsk, a ruler of Viking origin as most of Rus princes then were. The marriage was possibly arranged by her father as an alliance with Minsk and Poland against Denmark and the Russian Monomach-Dynasty. Their marriage produced, in addition to two sons, a daughter Sofia of Minsk whom her half-brother Knud had married to his rival, the future Valdemar I of Denmark. The marriage likely ended in a divorce.

Thirdly, she married the widowed king Sverker I of Sweden, earlier a rival of her first husband, after the death of his first queen in 1148. He likely married her with support from her first husband's allies in Västergötland. Certainly one son was born from this marriage, Burislav Sverkersson; but the chronicles assign Sune Sik Sverkersson as another son from Rikissa and Sverker, possibly the youngest. Her son Canute was elected king in Denmark, and it is assumed that she wished to help him with her new position; Canute also married her stepdaughter, the Swedish princess Helena, in 1156. Later the same year, her third husband was killed. Rikissa is known to have survived her death, although the date of her death and her later life is unknown: the legend says that Rikissa remarried the stable master who took part in the assassination.

Richiza Boleslawsdatter

Marriage (1): King Magnus "the Strong" Nielsson of Denmark in 1129

Marriage (2): Volodar of Minsk about 1135

Marriage (3): Sverker I Kolson

Død efter 25 december 1150

Rikissa av Polen, også kjent som Rikissa Boleslavsdotter og Richia Sventoslava, var født som prinsesse av Polen og levde på første halvdel av 1100-tallet. Hennes liv var hendelsesfylt og preget av omveltninger. Først var hun dronning av Sverige, så russisk fyrstinne, og deretter ble hun dronning av Sverige for andre gang. Hun var i løpet av sitt liv gift med tre innflytelsesrike menn og fikk tre barn.

Fra den tiden da Rikissa levde finnes det ikke mange kilder bevart, og det er lite som er skrevet om henne. Den kunnskapen man har er satt sammen fra kilder som kun angår henne indirekte. Det sies, som det har blitt sagt om mange andre høyt ansette kvinner i historien, at hun skal ha vært usedvanlig vakker.

Rikissa ble født antagelig 12. april 1106 (noen kilder sier 1116, men det er sannsynligvis en skrivefeil), som datter av kong Boleslav III av Polen og Salome av Berg-Schelklinge. Hennes slekt går blant annet også tilbake til Olof Skötkonungs datter Ingegjerd av Sverige. På Rikissas tid var ekteskap ofte en politisk og økonomisk overenskomst, og for hennes vedkommende var det tilfelle med alle hennes tre menn.

Rikissa ble førte gang gift omkring år 1127 med kronprins Magnus Nilsson av Danmark, også kalt for Magnus den sterke. Hennes far Boleslav, som regjerte fra 1102 til 1138, var en samtidig med kong Nils av Danmark (1104-1134) og giftemålet mellom den danske tronfølgeren og den polske Rikissa var høyst sannsynligvis en politisk allianse. Boleslav utvidet Polen mot nord og erobret Pommern, og holdt på den måten venderne ved Østersjøkysten opptatt. Det siste minsket trykket på Danmark som i mange år hadde vært plaget av vendiske sjørøvere. Kanskje var det blant annet på grunn av dette at Rikissa ble gift inn i det danske kongehuset.

Med Magnus fødte hun sønnen Knut Magnusson, og ved at Magnus ble valgt til svensk konge av vestgøterne i 1125 (i konkurranse med først Ragnvald Knapphövde, senere Sverker den eldre, begge valgt av uppsveaere og østgøtere), ble Rikissa også svensk dronning, om enn dronning av et mindre område av Sverige. Hun ville også ha blitt dansk dronning om ikke Magnus i frykt for en konkurrent av den danske tronen myrdet sin fetter Knut Lavard i 1131. Mordet førte direkte til at Danmark ble kastet ut i en opprivende borgerkrig som kulminerte i slaget ved Fotevik i 1134 mellom Magnus og kong Nils på den ene siden, og Magnus’ andre fetter, Erik Emune, på den andre siden. Rikissas make ble drept i slaget, kong Nils flyktet og ble drept av borgerne i byen Slesvig, og Erik Emune ble danske konge.

Som enke flyktet Rikissa østover og ble i sitt andre ekteskap fyrstinne med den russiske fyrsten Volodar av Minsk. De ble viet den 5. juni 1135, sannsynligvis i eksil i Polen, og noen år senere fikk de datteren Sofia, som folkeviser har beskrevet som like vakker som hun var slem. Også dette ekteskapet hadde politiske motiver for Rikissas far. Den nyinnsatte kong Erik i Danmark var en ny trussel mot den framtidige danske tronen for hennes sønn Knut. Erik var alliert med monomachernene som Rikissas make Volodar var i konflikt med, men da disse mistet sin maktposisjon i Russland forsvant også det politiske motivet for hennes ekteskap.

En gang på slutten av 1140-tallet kommer Rikissa sammen med sin lille datter til Sverige, sannsynligvis etter å ha blitt skilt fra sin russiske ektemann. I Sverige hadde den imponerende og viljesterke dronning Ulvhild Håkonsdatter fra Norge nettopp dødd, og Sveriges konge, Sverker den eldre var blitt enkemann. Med Rikissas forbindelser så Sverker en mulighet til å komme på god fot med vestgøterne og giftet seg med henne. Hun blir dermed for andre gang svensk dronning. Ekteskapet er også fruktbart og hun føder ham en sønn som får det usvenske navnet Burislev etter hennes morfar. Burislev Sverkersson blir, trolig etter at moren er død, konge i Sverige, eller i deler av Sverige, samregjerende med sin halvbror Kol Sverkersson.

Rikissas første sønn, Knut Magnusson av Danmark, kommer i 1151 til Sverige som flyktning, bortvist fra Danmark. Nå hadde Erik Emune dødt, men også i Danmark oppsto det strider om tronen. Knut var blitt valgt til konge over Danmark i Jylland, mens Eriks sønn Svein Grathe hadde blitt valgt til konge over Danmark på Sjælland og i Skåne. I den påfølgende borgerkrigen hadde Svein Grathe drevet Knut Magnusson ut av landet. På grunn av ekteskapet med Sverker hadde Rikissa muligheter til å hjelpe sin sønn. Mens Knut oppholdt seg i Sverige ved det svenske hoffet fant han behag i Sverkers datter fra hans første ekteskap, og i 1156 fikk han tillatelse til å gifte seg med henne. På et noe underlig vis ble faktisk Rikissa både mor og svigermor til sin sønn.

Før Knut giftet seg hadde han klart å fordrive Svein Grathe og tatt makten i Danmark sammen med Knut Lavards sønn Valdemar den store. Den samme Valdemar fatter interesse for og frir til Rikissa datter Sofia av Minsk og tar henne til dronning i 1157 (noe som kuriøst gjør slektsforholdene ytterligere komplekse). Når dette skjer er Rikissas tredje ektemann, Sverker, blitt myrdet under en julebordsferd i 1156. Antageligvis fulgte Rikissa da med sin datter til Danmark og således avsluttet sitt urolige liv som svigermor til Valdemar den store av Danmark.

Rikissas navn gikk siden i arv til Sofias og Valdemars datter Rikissa av Danmark. Med tiden ble også hun svensk dronning da hun i 1210 giftet seg med Erik Knutsson, sønnesønn til Erik den hellige.

Barn:

   * Ca 1127 med prins Magnus den sterke (Nilsson) av Danmark (død 1134). Med Magnus fikk Rikissa en sønn:

o Knut Magnusson V av Danmark som 1146 ble valgt til danske konge av det parti som holdt med Nils av Danmarks ætlinger.
* 1135 med fyrst Volodar av Minsk, antagelig skilt et drygt tiår senere. Sammen fikk de en datter:
o Sofia av Minsk, født ca 1140, gift med kong Valdemar den store (Knutsson) av Danmark.
* Omkring 1148 med Sverker den eldre av Sverige, død 1156. Med Sverker fikk hun sønnen:
o Burislev Sverkersson, døpt etter sin morfar, samregjerende med halvbroreren Kol Sverkersson over Sverige.

Family 1 : STÆRKE, Magnus Nielssøn den

Barn:

MAGNUSSØN, Knud

MAGNUSSØN, Niels

Family 2 : UNKNOWN, Sverker den eldre

MARRIAGE: 1153

Barn:

SVERKERSSØN, Karl

SYK, Sune

SVERKERSSØN, Boleslaw

Family 3 : POLOTZK, Vladimir Dmitrij

MARRIAGE: 5 Jun 1135, Krakow, Kraków, Malopolskie, Poland

Barn:

VALDEMARSDATTER, Sofia queen of Denmark

Biografi

Drottning i Sverige ca 1140-1156. Born 1116-04-12. Died 1155 in Krakow, Polen. Rikissa, drottning i Sverige, dotter till Boreslav III av Polen. Rikissa gifte sig på 1140-talet med den svenske kungen Sverker d. ä., efter att tidigare ha varit gift med först en dansk, senare en rysk prins.

Gift första gången med Magnus Nilsson, son till danske kungen Nils, sedan maken mördats i tronstriden omgift i Minsk 1135, tog ut skilsmässa och gifte om sig med Sverker den äldre, som mördades 1155 och gifte sig för tredje gången med den hästesven som var lönnmördaren. fick sonen Knut Magnusson, kung i Danmark 1147 och en son med Sverker, Burislev, vars öde är okänt.

Källa: http://www.charlamov.com/gen/

Från tiden då Rikissa levde finns inte många källor bevarade, och inte mycket finns skrivet om Rikissa. Det man kan få reda på henne får man i mångt och mycket lista ut utifrån uppgifter om händelser som inte beskriver henne personligen. Hon påstås i alla fall, som många andra högt uppsatta kvinnor i historien, ha varit osedvanligt vacker.[4]

Rikissa föddes troligen 12 april 1106[5] (enligt vissa källor 1116,[6] förmodligen ett skrivfel), som dotter till kung Boleslav III av Polen och Salome av Berg-Schelklingen.[7] Hon sägs vara ättling till Olof Skötkonungs dotter Ingegärd.[k%C3%A4lla behövs] På Rikissas tid var äktenskap oftare en politisk och ekonomisk uppgörelse än en fråga om en romantisk kärlek, något som tycks stämma in på hennes tre giftermål.

Svensk drottning och sedan rysk furstinna  [redigera]

Rikissas blev först gift omkring år 1127 med kronprins Magnus Nilsson av Danmark[8][5]. Hennes far Boleslav (ämbetsperiod 1102-1138), regerade samtida med kung Nils i Danmark (1104-1134) och giftermålet mellan den danske tronföljaren och polska Rikissa kan ha haft politiska orsaker. Boleslav utvidgade Polen åt norr och erövrade Pommern, och höll därigenom venderna på Östersjökusten sysselsatta, vilket minskade trycket på Danmark, där vendiska sjörövare brukade härja. Kanske var det som en gentjänst mot detta som fadern kunde låta Rikissa giftas in i makten över Danmark.

Med Magnus fick hon sonen Knut, och i och med att maken blivit vald till svensk kung av västgötarna 1125 (i konkurrens med först Ragnvald Knapphövde, senare Sverker d.ä., båda valda av uppsvear och östgötar), blev Rikissa också svensk drottning. Hon hade förmodligen också senare kommit att bli dansk drottning, om inte Magnus tillsammans med sin far, kung Nils, år 1131 låtit mörda sin konkurrent om den danska kronan, kusinen Knut Lavard. Detta ledde till ett uppror mot Nils, som kulminerade i slaget vid Fotevik 1134 mellan kung Nils och Magnus å ena sidan, och Magnus andre kusin, Erik Emune, å andra. Kung Nils förlorade slaget, Erik blev kung av Danmark, och Rikissas förste make dog.

Rikissa, som nu var änka, reste österut och blev i sitt andra äktenskap furstinna, tillsammans med den ryske fursten Volodar av Minsk. De vigdes 5 juni 1135, troligen i exil i Polen[9], och några år senare fick de dottern Sofia, som i folkvisor beskrivs som mycket vacker men elak[10]. Även detta äktenskapet hade politiska motiv för Rikissas far. Den nyblivna kung Erik i Danmark utgjorde ett hot mot den framtida danska kungamakten för Rikissas son Knut. Erik var allierad med monomacherna, som Rikissas make Volodar var i konflikt med. Men när monomacherna förlorade makten i Ryssland fanns det inte längre någon politisk grund för äktenskapet mellan henne och Volodar[9].

Svensk drottning igen  [redigera]

Någon gång under slutet av 1140-talet[5] återvänder Rikissa tillsammans med sin lilla dotter till Sverige, förmodligen efter att ha skilt sig från sin ryske make[1]. I Sverige hade drottning Ulfhild dött, och kung Sverker var änkeman. Med Rikissas anländande ser Sverker en möjlighet att komma på god fot med västgötarna[11]. Han gifter sig nu med Rikissa, som för andra gången i sitt liv blir drottning av Sverige. Tillsammans med honom får Rikissa en son, som döps till Burislev efter sin morfar. Burislev blir, troligen efter moderns död, motkung i Sverige, samregerande med sin halvbror Kol.

Rikissas son, Knut Magnusson av Danmark, kommer 1151 tillbaka till Sverige som flykting, bortkörd från Danmark. Nu hade Erik Emune dött, och även här hade det uppstått tronstrider. Knut hade valts till kung över Danmark i Jylland (samtida med Rikissas anländande till Sverige[5]), medan Eriks son Sven Eriksson Grate hade korats till kung över Danmark i Själland och Skåne, och under ett senare inbördeskrig drivit bort Knut. På så vis hade giftermålet med Sverker gett Rikissa möjlighet att hjälpa sin son, och man kan anta att hon delvis gifte sig med honom just därför[11]. Hemma hos sin mor i Sverige fattade Knut tycke för Sverkers dotter i hans tidigare äktenskap, och gifte sig 1156 med henne. På så sätt blev Rikissa svärmor åt sin egen son.

Innan han hann gifta sig hade Knut emellertid fördrivit Sven och tagit makten i Danmark, tillsammans med Knut Lavards son Valdemar den store. Samme Valdemar fattar sedan tycke för och friar till Rikissas dotter Sofia av Minsk, som han tar till drottning år 1157. Då har även Rikissas tredje man, Sverker, blivit mördad under julottefärd 1156 (det påstås i en källa[8] att hon sedan gifte sig med den hästsven som var lönnmördaren). Man får förmoda att Rikissa följde med sin dotter till Danmark för att sluta sitt oroliga liv som svärmor åt Valdemar den store.

Rikissas namn ärvdes sedan av Sofias och Valdemars dotter Rikissa av Danmark som så småningom också kom att bli svensk drottning när hon 1210 gifte sig med Erik Knutsson, sonson till Erik den helige.

Giftermål och barn  [redigera]

Cirka 1127 med prins Magnus Nilsson av Danmark (död 1134). Med honom fick Rikissa en son:

Knut Magnusson av Danmark, som 1146 valdes till dansk kung av det parti som höll på Nils ättlingar.

1135 med furste Volodar av Minsk, förmodligen skilda drygt tio år senare. Tillsammans fick de en dotter:

Sofia av Minsk, född 1140 cirka, gift med kung Valdemar I Knutsson av Danmark.

Omkring 1148 med Sverker den äldre av Sverige, död 1156. Med Sverker fick hon sonen:

Burislev Sverkersson, döpt efter sin morfar, samregerade med halvbrodern Kol Sverkersson över Sverige.

Død efter 25. december 1150

Richeza of Poland, Queen of Sweden

From Wikipedia, the free encyclopedia

Richeza of Poland[1] (Polish: Ryksa Bolesławówna, Swedish: Rikissa Burislevsdotter; 12 April 1116 – after 25 December 1156), was a Polish princess and member of the House of Piast, and by her three marriages Queen consort of Sweden and Princess of the Principality of Minsk (now the capital and largest city in Belarus).

Richeza was the daughter of Bolesław III Wrymouth, Duke of Poland, by his second wife Salomea, daughter of Henry, Count of Berg. Tradition describes her as unusually beautiful.

Life

[edit]First Marriage

The Polish ruler Bolesław III Wrymouth entered in an alliance with King Niels of Denmark against Wartislaw I, Duke of Pomerania (now in northwestern Poland and northeastern Germany). In order to seal this alliance, a marriage was arranged between Bolesław III's daughter Richeza with Niels' eldest son, Crown Prince Magnus. The wedding took place around 1127. Richeza bore her husband two sons: Knud in 1129 and Niels (Saint Niels) in 1130.[2][3]

As one of the heirs of his maternal grandfather King Inge I, Magnus claimed Sweden and was recognized King of Västergötland by the Geats (Göter) in 1129 after the death of his uncle King Inge II. Then Richeza became Queen consort of Sweden. However, Magnus' rule wasn't accepted by the Swea, another tribe to the north of the Geats, who vetoed him and elected Ragnvald Knaphövde as the new King. According to Saxo Grammaticus, Ragnvald was murdered by supporters of Magnus, who then won the realm ("imperium") as King of Sweden. However, there soon appeared another contender for the throne, Sverker I, who was proclamed King of Östergötland.

In 1130 Sverker I finally expelled Magnus from Västergötland and unified the country under his rule. Richeza and her husband returned to Denmark. Alarmed by the popularity and Imperial support of his cousin Knud Lavard, Duke of Schleswig, both Magnus and his father King Niels ordered him murdered (7 January 1131). Knud's half-brother Erik rebelled against Niels and Magnus, but was defeated and took refuge in Norway, where he convinced the local nobility and the Holy Roman Emperor Lothair III to launch a retaliatory expedition against Niels. Niels was defeated in the Battle of Fotevik (4 June 1134), and also lost his son Magnus who was slain during the battle. Niels escaped to Schleswig, where he was killed by the citizens (25 June 1134). Now a widow, Richeza returned to Poland, apparently leaving her two sons behind in Denmark.

[edit]Second Marriage

Once in Poland, Duke Bolesław III arranged a new marriage for her daughter. On 18 June 1136, Richeza married with a member of the Rurikid dynasty, Volodar Glebovich, Prince of Minsk and Hrodno,[4][5][6] who at that time was in exile in the Polish court. The union was made in order to seal the alliance of Minsk and Poland against Denmark and the powerful Monomakh Kievan dynasty. During this marriage, Richeza gave birth to three children: two sons, Vladimir (later Prince of Minsk) and Vasilko (Prince of Logoysk or Lahojsk), and a daughter, Sofia, born ca. 1139/40.

Around 1145, the political advantages of the Polish-Minsk union began to disappear after the Monomach dynasty lost its hegemony among the Rurikid ruling branches. Likely this was the cause of the dissolution of the marriage of Richeza and Volodar. Richeza returned again to Poland, this time with her daughter Sofia, but left her two sons behind with her former husband. Volodar never remarried and died around 1186.

[edit]Third Marriage

In 1148, Queen Ulvhild Håkansdotter, Sverker I's wife, died. Soon afterwards, the widowed King married Richeza, who arrived in Sweden with her daughter. The King likely married her with support from Richeza's first husband's allies in Västergötland.[7] The union produced one son, Burislev, who was named after his Polish maternal grandfather. The chronicles assign Sune Sik Sverkersson as another son from Richeza and Sverker I, possibly the youngest.[8]

In 1150, Richeza's oldest son, King Canute V of Jutland, took refuge in Sweden after he was expelled from Denmark by Sweyn III Grathe, King of Zealand. In this way, the marriage with Sverker I give Richeza the opportunity to help her son, and some historians assume that she partially married the Swedish King for this reason.[7] One year later (1151), Knud asked for the help of Henry the Lion, Duke of Saxony and Hartwig I, Archbishop of Bremen, but was defeated by Sweyn III's forces. Only after the mediation of the German King Frederick Barbarossa during the Diet in Merseburg was there made a settlement between both parties: Knud V renounced his claim and was compensated by lands in Zealand, while Sweyn III was made king of Denmark.[9] After this decision, both Knud V and Valdemar Knudsson (son of Knud Lavard, the enemy of his own father Magnus) rebelled against Sweyn III, who was expelled in 1154: Knud V and Valdemar became co-kings of Denmark.

In 1156 Knud V married Princess Helena of Sweden, daughter of King Sverker I and his first wife Ulvhild; in consequence, Richeza became in the step-mother-in-law of her own son. On Christmas Day of that year, Sverker I was murdered.

In 1157 Richeza's daughter Sofia of Minsk married co-King Valdemar I of Denmark (they were betrothed since 1154); on 9 August of that year, King Knud V was killed during a meeting with Valdemar I and Sweyn III. In 1158 Richeza's second son Niels, probably a monk in Esrom Abbey, also died.[9]

[edit]Death and Aftermaths

Richeza is known to have survived Sverker I's death, although facts of her later life and her date of death are unknown: the legend says that she remarried the stable master who took part in the assassination of Sverker I.

Burislev, Richeza's son with Sverker I, became a rival claimant of the Swedish throne against Knud Eriksson, and in 1167 he finally took part in his paternal heritage and was chosen King of Östergötland. However, in 1169 he was deposed and then disappeared from historical records. He is believed to have either been murdered by Knud's men or to have fled to Poland sometime before 1173.

Richeza's daughter Sofia of Minsk, Queen of Denmark by her first marriage with Valdemar I, give Richeza her only known legitimate grandchildren: the later kings Knud VI and Valdemar II of Denmark; Sophie (Countess of Orlamünde); Margareta and Maria, nuns at Roskilde; Ingeborg (the later repudiated Queen of France); Helena (Duchess of Brunswick-Luneburg) and Richeza, named after her grandmother and who, like her, became Queen of Sweden.

[edit]Bibliography

Lars O. Lagerqvist (1982) (in Swedish). "Sverige och dess regenter under 1.000 år",("Sweden and its rulers during 1000 years").. Albert Bonniers Förlag AB. ISBN 91-0-075007-7.

[edit]References

^ Also named Swantosława according to some sources. POLAND

^ Hans Gillingstam: Rikissa [in]: Svenskt biografiskt lexikon band 30, 2000.

^ Genealogy of the House of Thorgils

^ In some sources he is incorrectly called Prince Vladimir of Novgorod, a non-existent person.

^ Complete Genealogy of the House of Rurik

^ Chronological Dates in Stoyan

^ a b Profile in Historiska-personer.nu

^ Genealogy of the House of Sverker

^ a b DENMARK

Wiklopedia:

Rikissa av Polen, född 12 april 1116[2][3] eller 1106,[4] död tidigast 1156, var prinsessa av Polen och blev först drottning av Sverige, sedan rysk furstinna, och därefter blev hon drottning av Sverige en andra gång. Hon var under sin levnad gift med tre för sin tid inflytelserika män, och fick dokumenterat tre barn.

Innehåll

[visa]

   * 1 Biografi

o 1.1 Svensk drottning igen
* 2 Giftermål och barn
* 3 Se även
* 4 Källor
* 5 Externa länkar
Biografi [redigera]

Rikissa var dotter till kung Boleslav III av Polen och Salomea av Berg. Hennes far var i en allians med kung Nils av Danmark i krig med hertig Wartislav av Pommern. Efter deras seger, giftes Rikissa omkring år 1127 med Nils' son kronprins Magnus.[2] Boleslav (ämbetsperiod 1102-1138), regerade samtida med kung Nils i Danmark (1104-1134) och giftermålet mellan den danske tronföljaren och polska Rikissa kan ha haft politiska orsaker. Boleslav utvidgade Polen åt norr och höll därigenom venderna på Östersjökusten sysselsatta, vilket minskade trycket på Danmark, där vendiska sjörövare brukade härja. Kanske var det som en gentjänst mot detta som fadern kunde låta Rikissa giftas in i makten över Danmark.

Med Magnus fick hon sonen Knut, och i och med att maken blivit vald till svensk kung av västgötarna 1125 (i konkurrens med först Ragnvald Knapphövde, senare Sverker den äldre, båda valda av uppsvear och östgötar), blev Rikissa också svensk drottning. Hon hade förmodligen också senare kommit att bli dansk drottning, om inte Magnus tillsammans med sin far, kung Nils, år 1131 låtit mörda sin konkurrent om den danska kronan, kusinen Knut Lavard. Detta ledde till ett uppror mot Nils, som kulminerade i slaget vid Fotevik 1134 mellan kung Nils och Magnus å ena sidan, och Magnus andre kusin, Erik Emune, å andra. Kung Nils förlorade slaget, Erik blev kung av Danmark, och Rikissas förste make dog.

Rikissa, som nu var änka, reste österut och blev i sitt andra äktenskap furstinna, tillsammans med den ryske fursten Volodar av Minsk. De vigdes 5 juni 1135, troligen i exil i Polen[5], och några år senare fick de dottern Sofia, som i folkvisor beskrivs som mycket vacker men elak[6]. Även detta äktenskapet hade politiska motiv för Rikissas far. Den nyblivna kung Erik i Danmark utgjorde ett hot mot den framtida danska kungamakten för Rikissas son Knut. Erik var allierad med monomacherna, som Rikissas make Volodar var i konflikt med. Men när monomacherna förlorade makten i Ryssland fanns det inte längre någon politisk grund för äktenskapet mellan henne och Volodar[5].

Svensk drottning igen [redigera]

Någon gång under slutet av 1140-talet[4] återvänder Rikissa tillsammans med sin lilla dotter till Sverige, förmodligen efter att ha skilt sig från sin ryske make. I Sverige hade drottning Ulfhild dött, och kung Sverker var änkeman. Med Rikissas anländande ser Sverker troligen en möjlighet att komma på god fot med västgötarna[7]. Han gifter sig nu med Rikissa, som för andra gången i sitt liv blir drottning av Sverige. Tillsammans med honom får Rikissa en son, som döps till Burislev efter sin morfar. Burislev blir, troligen efter moderns död, motkung i Sverige, samregerande med sin halvbror Kol.

Rikissas son, Knut Magnusson av Danmark, kommer 1151 tillbaka till Sverige som flykting, bortkörd från Danmark. Nu hade Erik Emune dött, och även här hade det uppstått tronstrider. Knut hade valts till kung över Danmark i Jylland (samtida med Rikissas anländande till Sverige[4]), medan Eriks son Sven Eriksson Grate hade korats till kung över Danmark i Själland och Skåne, och under ett senare inbördeskrig drivit bort Knut. På så vis hade giftermålet med Sverker gett Rikissa möjlighet att hjälpa sin son, och man kan anta att hon delvis gifte sig med honom just därför[7]. Hemma hos sin mor i Sverige fattade Knut tycke för Sverkers dotter i hans tidigare äktenskap, och gifte sig 1156 med henne. På så sätt blev Rikissa svärmor åt sin egen son.

Innan han hann gifta sig hade Knut emellertid fördrivit Sven och tagit makten i Danmark, tillsammans med Knut Lavards son Valdemar den store. Samme Valdemar fattar sedan tycke för och friar till Rikissas dotter Sofia av Minsk, som han tar till drottning år 1157. Då har även Rikissas tredje man, Sverker, blivit mördad under julottefärd 1156.

Rikissas namn ärvdes sedan av Sofias och Valdemars dotter Rikissa av Danmark som så småningom också kom att bli svensk drottning när hon 1210 gifte sig med Erik Knutsson, sonson till Erik den helige.

Giftermål och barn [redigera]

  1. Cirka 1127 med prins Magnus Nilsson av Danmark (död 1134). Med honom fick Rikissa en son:

* Knut Magnusson av Danmark, som 1146 valdes till dansk kung av det parti som höll på Nils ättlingar.
2. 1135 med furste Volodar av Minsk, förmodligen skilda drygt tio år senare. Tillsammans fick de en dotter:
* Sofia av Minsk, född 1140 cirka, gift med kung Valdemar I Knutsson av Danmark.
3. Omkring 1148 med Sverker den äldre av Sverige, död 1156. Med Sverker fick hon sonen:
* Burislev Sverkersson, döpt efter sin morfar, samregerade med halvbrodern Kol Sverkersson över Sverige.
Se även [redigera]

   * Rikissa för andra med samma namn.

* Lista över Sveriges regenter
* Lista över Sveriges regentgemåler
* Lista över Danmarks regenter
Källor [redigera]

  1. ^ Lars O. Lagerqvist i Sverige och dess regenter under 1000 år ISBN 91-0-075007-7 s 50

2. ^ [a b] Hans Gillingstam: Svenskt biografiskt lexikon band 30, 2000 "Rikissa",.
3. ^ Gillingstam hänvisar till "obestyrkt uppgift i Stammtafeln zur Geschichte der europäischen Staaten (1965).
4. ^ [a b c] Rikissa i Nordisk familjebok (2:a upplagan, 1916)
5. ^ [a b] Wikipedia: Volodar av Minsk
6. ^ Wikipedia: Sofia av Minsk
7. ^ [a b] Personakt för Rikissa (Swentoslava) av Polen (Boleslavsdotter), född omkring 1106 Polen
Avsnitt från följande andra Wikipediaartiklar har inarbetats i artikeln:

   * Erik Emune

* Knud Lavard
* Knut Magnusson av Danmark
* Sven Grate
* Sverker den äldre
* Svitjod
Externa länkar [redigera]

   * Richiza i Carl Frederik Bricka, Dansk biografisk Lexikon (1. udgave, 1900)

Alt birth year: 1106

Rikissa av Polen, även Rikissa Boleslavsdotter och Ryksa eller Richia Sventoslava, var född prinsessa av Polen och levde under första halvan av elvahundratalet. Hennes liv var händelserikt och fyllt av omvälvningar; först var hon drottning av Sverige, sedan rysk furstinna, och därefter blev hon drottning av Sverige en andra gång. Hon var under sin levnad gift med tre för sin tid inflytelserika män, och fick dokumenterat tre barn.

Från tiden då Rikissa levde finns inte många källor bevarade, och inte mycket finns skrivet om Rikissa. Det man kan få reda på henne får man i mångt och mycket lista ut utifrån uppgifter om händelser som inte beskriver henne personligen. Hon påstås i alla fall, som många andra högt uppsatta kvinnor i historien, ha varit osedvanligt vacker.

Rikissa föddes troligen 12 april 1106 (enligt vissa källor 1116, förmodligen ett skrivfel), som dotter till kung Boleslav III av Polen och Salome av Berg-Schelklingen. Hon sägs vara ättling till Olof Skötkonungs dotter Ingegärd. På Rikissas tid var äktenskap oftare en politisk och ekonomisk uppgörelse än en fråga om en romantisk kärlek, något som tycks stämma in på hennes tre giftermål.

Rikissas blev först gift omkring år 1127 med kronprins Magnus Nilsson av Danmark. Hennes far Boleslav (ämbetsperiod 1102-1138), regerade samtida med kung Nils i Danmark (1104-1134) och giftermålet mellan den danske tronföljaren och polska Rikissa kan ha haft politiska orsaker. Boleslav utvidgade Polen åt norr och erövrade Pommern, och höll därigenom venderna på Östersjökusten sysselsatta, vilket minskade trycket på Danmark, där vendiska sjörövare brukade härja. Kanske var det som en gentjänst mot detta som fadern kunde låta Rikissa giftas in i makten över Danmark.

Med Magnus fick hon sonen Knut, och i och med att maken blivit vald till svensk kung av västgötarna 1125 (i konkurrens med först Ragnvald Knapphövde, senare Sverker d.ä., båda valda av uppsvear och östgötar), blev Rikissa också svensk drottning. Hon hade förmodligen också senare kommit att bli dansk drottning, om inte Magnus tillsammans med sin far, kung Nils, år 1131 låtit mörda sin konkurrent om den danska kronan, kusinen Knut Lavard. Detta ledde till ett uppror mot Nils, som kulminerade i slaget vid Fotevik 1134 mellan kung Nils och Magnus å ena sidan, och Magnus andre kusin, Erik Emune, å andra. Kung Nils förlorade slaget, Erik blev kung av Danmark, och Rikissas förste make dog.

Rikissa, som nu var änka, reste österut och blev i sitt andra äktenskap furstinna, tillsammans med den ryske fursten Volodar av Minsk. De vigdes 5 juni 1135, troligen i exil i Polen, och några år senare fick de dottern Sofia, som i folkvisor beskrivs som mycket vacker men elak. Även detta äktenskapet hade politiska motiv för Rikissas far. Den nyblivna kung Erik i Danmark utgjorde ett hot mot den framtida danska kungamakten för Rikissas son Knut. Erik var allierad med monomacherna, som Rikissas make Volodar var i konflikt med. Men när monomacherna förlorade makten i Ryssland fanns det inte längre någon politisk grund för äktenskapet mellan henne och Volodar.

Någon gång under slutet av 1140-talet återvänder Rikissa tillsammans med sin lilla dotter till Sverige, förmodligen efter att ha skilt sig från sin ryske make. I Sverige hade drottning Ulfhild dött, och kung Sverker var änkeman. Med Rikissas anländande ser Sverker en möjlighet att komma på god fot med västgötarna. Han gifter sig nu med Rikissa, som för andra gången i sitt liv blir drottning av Sverige. Tillsammans med honom får Rikissa en son, som döps till Burislev efter sin morfar. Burislev blir, troligen efter moderns död, motkung i Sverige, samregerande med sin halvbror Kol.

Rikissas son, Knut Magnusson av Danmark, kommer 1151 tillbaka till Sverige som flykting, bortkörd från Danmark. Nu hade Erik Emune dött, och även här hade det uppstått tronstrider. Knut hade valts till kung över Danmark i Jylland (samtida med Rikissas anländande till Sverige), medan Eriks son Sven Eriksson Grate hade korats till kung över Danmark i Själland och Skåne, och under ett senare inbördeskrig drivit bort Knut. På så vis hade giftermålet med Sverker gett Rikissa möjlighet att hjälpa sin son, och man kan anta att hon delvis gifte sig med honom just därför. Hemma hos sin mor i Sverige fattade Knut tycke för Sverkers dotter i hans tidigare äktenskap, och gifte sig 1156 med henne. På så sätt blev Rikissa svärmor åt sin egen son.

Innan han hann gifta sig hade Knut emellertid fördrivit Sven och tagit makten i Danmark, tillsammans med Knut Lavards son Valdemar den store. Samme Valdemar fattar sedan tycke för och friar till Rikissas dotter Sofia av Minsk, som han tar till drottning år 1157. Då har även Rikissas tredje man, Sverker, blivit mördad under julottefärd 1156 (det påstås i en källa att hon sedan gifte sig med den hästsven som var lönnmördaren). Man får förmoda att Rikissa följde med sin dotter till Danmark för att sluta sitt oroliga liv som svärmor åt Valdemar den store.

Rikissas namn ärvdes sedan av Sofias och Valdemars dotter Rikissa av Danmark som så småningom också kom att bli svensk drottning när hon 1210 gifte sig med Erik Knutsson, sonson till Erik den helige.

Rikissa av Polen
Fra Wikipedia, den frie encyklopediGå til: navigasjon, søk Rikissa av Polen, også kjent som Rikissa Boleslavsdotter og Richia Sventoslava, var født som prinsesse av Polen og levde på første halvdel av 1100-tallet. Hennes liv var hendelsesfylt og preget av omveltninger. Først var hun dronning av Sverige, så russisk fyrstinne, og deretter ble hun dronning av Sverige for andre gang. Hun var i løpet av sitt liv gift med tre innflytelsesrike menn og fikk tre barn.

Innhold [skjul] 1 Liv 1.1 Svensk dronning og så russisk fyrstinne 1.2 Svensk dronning igjen 2 Giftemål og barn

Liv [rediger] Fra den tiden da Rikissa levde finnes det ikke mange kilder bevart, og det er lite som er skrevet om henne. Den kunnskapen man har er satt sammen fra kilder som kun angår henne indirekte. Det sies, som det har blitt sagt om mange andre høyt ansette kvinner i historien, at hun skal ha vært usedvanlig vakker.

Rikissa ble født antagelig 12. april 1106 (noen kilder sier 1116, men det er sannsynligvis en skrivefeil), som datter av kong Boleslav III av Polen og Salome av Berg-Schelklinge. Hennes slekt går blant annet også tilbake til Olof Skötkonungs datter Ingegjerd av Sverige. På Rikissas tid var ekteskap ofte en politisk og økonomisk overenskomst, og for hennes vedkommende var det tilfelle med alle hennes tre menn.

Svensk dronning og så russisk fyrstinne [rediger] Rikissa ble førte gang gift omkring år 1127 med kronprins Magnus Nilsson av Danmark, også kalt for Magnus den sterke. Hennes far Boleslav, som regjerte fra 1102 til 1138, var en samtidig med kong Nils av Danmark (1104-1134) og giftemålet mellom den danske tronfølgeren og den polske Rikissa var høyst sannsynligvis en politisk allianse. Boleslav utvidet Polen mot nord og erobret Pommern, og holdt på den måten venderne ved Østersjøkysten opptatt. Det siste minsket trykket på Danmark som i mange år hadde vært plaget av vendiske sjørøvere. Kanskje var det blant annet på grunn av dette at Rikissa ble gift inn i det danske kongehuset.

Med Magnus fødte hun sønnen Knut Magnusson, og ved at Magnus ble valgt til svensk konge av vestgøterne i 1125 (i konkurranse med først Ragnvald Knapphövde, senere Sverker den eldre, begge valgt av uppsveaere og østgøtere), ble Rikissa også svensk dronning, om enn dronning av et mindre område av Sverige. Hun ville også ha blitt dansk dronning om ikke Magnus i frykt for en konkurrent av den danske tronen myrdet sin fetter Knut Lavard i 1131. Mordet førte direkte til at Danmark ble kastet ut i en opprivende borgerkrig som kulminerte i slaget ved Fotevik i 1134 mellom Magnus og kong Nils på den ene siden, og Magnus’ andre fetter, Erik Emune, på den andre siden. Rikissas make ble drept i slaget, kong Nils flyktet og ble drept av borgerne i byen Slesvig, og Erik Emune ble danske konge.

Som enke flyktet Rikissa østover og ble i sitt andre ekteskap fyrstinne med den russiske fyrsten Volodar av Minsk. De ble viet den 5. juni 1135, sannsynligvis i eksil i Polen, og noen år senere fikk de datteren Sofia, som folkeviser har beskrevet som like vakker som hun var slem. Også dette ekteskapet hadde politiske motiver for Rikissas far. Den nyinnsatte kong Erik i Danmark var en ny trussel mot den framtidige danske tronen for hennes sønn Knut. Erik var alliert med monomachernene som Rikissas make Volodar var i konflikt med, men da disse mistet sin maktposisjon i Russland forsvant også det politiske motivet for hennes ekteskap.

Svensk dronning igjen [rediger] En gang på slutten av 1140-tallet kommer Rikissa sammen med sin lille datter til Sverige, sannsynligvis etter å ha blitt skilt fra sin russiske ektemann. I Sverige hadde den imponerende og viljesterke dronning Ulvhild Håkonsdatter fra Norge nettopp dødd, og Sveriges konge, Sverker den eldre var blitt enkemann. Med Rikissas forbindelser så Sverker en mulighet til å komme på god fot med vestgøterne og giftet seg med henne. Hun blir dermed for andre gang svensk dronning. Ekteskapet er også fruktbart og hun føder ham en sønn som får det usvenske navnet Burislev etter hennes morfar. Burislev Sverkersson blir, trolig etter at moren er død, konge i Sverige, eller i deler av Sverige, samregjerende med sin halvbror Kol Sverkersson.

Rikissas første sønn, Knut Magnusson av Danmark, kommer i 1151 til Sverige som flyktning, bortvist fra Danmark. Nå hadde Erik Emune dødt, men også i Danmark oppsto det strider om tronen. Knut var blitt valgt til konge over Danmark i Jylland, mens Eriks sønn Svein Grathe hadde blitt valgt til konge over Danmark på Sjælland og i Skåne. I den påfølgende borgerkrigen hadde Svein Grathe drevet Knut Magnusson ut av landet. På grunn av ekteskapet med Sverker hadde Rikissa muligheter til å hjelpe sin sønn. Mens Knut oppholdt seg i Sverige ved det svenske hoffet fant han behag i Sverkers datter fra hans første ekteskap, og i 1156 fikk han tillatelse til å gifte seg med henne. På et noe underlig vis ble faktisk Rikissa både mor og svigermor til sin sønn.

Før Knut giftet seg hadde han klart å fordrive Svein Grathe og tatt makten i Danmark sammen med Knut Lavards sønn Valdemar den store. Den samme Valdemar fatter interesse for og frir til Rikissa datter Sofia av Minsk og tar henne til dronning i 1157 (noe som kuriøst gjør slektsforholdene ytterligere komplekse). Når dette skjer er Rikissas tredje ektemann, Sverker, blitt myrdet under en julebordsferd i 1156. Antageligvis fulgte Rikissa da med sin datter til Danmark og således avsluttet sitt urolige liv som svigermor til Valdemar den store av Danmark.

Rikissas navn gikk siden i arv til Sofias og Valdemars datter Rikissa av Danmark. Med tiden ble også hun svensk dronning da hun i 1210 giftet seg med Erik Knutsson, sønnesønn til Erik den hellige.

Giftemål og barn [rediger] Ca 1127 med prins Magnus den sterke (Nilsson) av Danmark (død 1134). Med Magnus fikk Rikissa en sønn:  Knut Magnusson V av Danmark som 1146 ble valgt til danske konge av det parti som holdt med Nils av Danmarks ætlinger. 1135 med fyrst Volodar av Minsk, antagelig skilt et drygt tiår senere. Sammen fikk de en datter:  Sofia av Minsk, født ca 1140, gift med kong Valdemar den store (Knutsson) av Danmark. Omkring 1148 med Sverker den eldre av Sverige, død 1156. Med Sverker fikk hun sønnen:  Burislev Sverkersson, døpt etter sin morfar, samregjerende med halvbroreren Kol Sverkersson over Sverige. Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Rikissa_av_Polen» Kategorier: Svenske dronninggemalinner | Personer fra middelalderen | Fødsler 

SOURCES: "Ancestors/Descendants of Sancha de Castilla" (b 1154) at http//www.geneastar.org. ; http://larryvoyer.com/genealogy/pedigree.php?personID=I184780&tree=... Wikipedia artikkel (http://no.wikipedia.org/wiki/Rikissa_av_Polen);

Rikissa av Polen, også kjent som Rikissa Boleslavsdotter og Richia Sventoslava, var født som prinsesse av Polen og levde på første halvdel av 1100-tallet. Hennes liv var hendelsesfylt og preget av omveltninger. Først var hun dronning av Sverige, så russisk fyrstinne, og deretter ble hun dronning av Sverige for andre gang. Hun var i løpet av sitt liv gift med tre innflytelsesrike menn og fikk tre barn. Fra den tiden da Rikissa levde finnes det ikke mange kilder bevart, og det er lite som er skrevet om henne. Den kunnskapen man har er satt sammen fra kilder som kun angår henne indirekte. Det sies, som det har blitt sagt om mange andre høyt ansette kvinner i historien, at hun skal ha vært usedvanlig vakker.

Rikissa ble født antagelig 12. april 1106 (noen kilder sier 1116, men det er sannsynligvis en skrivefeil), som datter av kong Boleslav III av Polen og Salome av Berg-Schelklinge. Hennes slekt går blant annet også tilbake til Olof Skötkonungs datter Ingegjerd av Sverige. På Rikissas tid var ekteskap ofte en politisk og økonomisk overenskomst, og for hennes vedkommende var det tilfelle med alle hennes tre menn.

Svensk dronning og så russisk fyrstinne [rediger] Rikissa ble førte gang gift omkring år 1127 med kronprins Magnus Nilsson av Danmark, også kalt for Magnus den sterke. Hennes far Boleslav, som regjerte fra 1102 til 1138, var en samtidig med kong Nils av Danmark (1104-1134) og giftemålet mellom den danske tronfølgeren og den polske Rikissa var høyst sannsynligvis en politisk allianse. Boleslav utvidet Polen mot nord og erobret Pommern, og holdt på den måten venderne ved Østersjøkysten opptatt. Det siste minsket trykket på Danmark som i mange år hadde vært plaget av vendiske sjørøvere. Kanskje var det blant annet på grunn av dette at Rikissa ble gift inn i det danske kongehuset.

Med Magnus fødte hun sønnen Knut Magnusson, og ved at Magnus ble valgt til svensk konge av vestgøterne i 1125 (i konkurranse med først Ragnvald Knapphövde, senere Sverker den eldre, begge valgt av uppsveaere og østgøtere), ble Rikissa også svensk dronning, om enn dronning av et mindre område av Sverige. Hun ville også ha blitt dansk dronning om ikke Magnus i frykt for en konkurrent av den danske tronen myrdet sin fetter Knut Lavard i 1131. Mordet førte direkte til at Danmark ble kastet ut i en opprivende borgerkrig som kulminerte i slaget ved Fotevik i 1134 mellom Magnus og kong Nils på den ene siden, og Magnus’ andre fetter, Erik Emune, på den andre siden. Rikissas make ble drept i slaget, kong Nils flyktet og ble drept av borgerne i byen Slesvig, og Erik Emune ble danske konge.

Som enke flyktet Rikissa østover og ble i sitt andre ekteskap fyrstinne med den russiske fyrsten Volodar av Minsk. De ble viet den 5. juni 1135, sannsynligvis i eksil i Polen, og noen år senere fikk de datteren Sofia, som folkeviser har beskrevet som like vakker som hun var slem. Også dette ekteskapet hadde politiske motiver for Rikissas far. Den nyinnsatte kong Erik i Danmark var en ny trussel mot den framtidige danske tronen for hennes sønn Knut. Erik var alliert med monomachernene som Rikissas make Volodar var i konflikt med, men da disse mistet sin maktposisjon i Russland forsvant også det politiske motivet for hennes ekteskap.

Svensk dronning igjen [rediger] En gang på slutten av 1140-tallet kommer Rikissa sammen med sin lille datter til Sverige, sannsynligvis etter å ha blitt skilt fra sin russiske ektemann. I Sverige hadde den imponerende og viljesterke dronning Ulvhild Håkonsdatter fra Norge nettopp dødd, og Sveriges konge, Sverker den eldre var blitt enkemann. Med Rikissas forbindelser så Sverker en mulighet til å komme på god fot med vestgøterne og giftet seg med henne. Hun blir dermed for andre gang svensk dronning. Ekteskapet er også fruktbart og hun føder ham en sønn som får det usvenske navnet Burislev etter hennes morfar. Burislev Sverkersson blir, trolig etter at moren er død, konge i Sverige, eller i deler av Sverige, samregjerende med sin halvbror Kol Sverkersson.

Rikissas første sønn, Knut Magnusson av Danmark, kommer i 1151 til Sverige som flyktning, bortvist fra Danmark. Nå hadde Erik Emune dødt, men også i Danmark oppsto det strider om tronen. Knut var blitt valgt til konge over Danmark i Jylland, mens Eriks sønn Svein Grathe hadde blitt valgt til konge over Danmark på Sjælland og i Skåne. I den påfølgende borgerkrigen hadde Svein Grathe drevet Knut Magnusson ut av landet. På grunn av ekteskapet med Sverker hadde Rikissa muligheter til å hjelpe sin sønn. Mens Knut oppholdt seg i Sverige ved det svenske hoffet fant han behag i Sverkers datter fra hans første ekteskap, og i 1156 fikk han tillatelse til å gifte seg med henne. På et noe underlig vis ble faktisk Rikissa både mor og svigermor til sin sønn.

Før Knut giftet seg hadde han klart å fordrive Svein Grathe og tatt makten i Danmark sammen med Knut Lavards sønn Valdemar den store. Den samme Valdemar fatter interesse for og frir til Rikissa datter Sofia av Minsk og tar henne til dronning i 1157 (noe som kuriøst gjør slektsforholdene ytterligere komplekse). Når dette skjer er Rikissas tredje ektemann, Sverker, blitt myrdet under en julebordsferd i 1156. Antageligvis fulgte Rikissa da med sin datter til Danmark og således avsluttet sitt urolige liv som svigermor til Valdemar den store av Danmark.

Rikissas navn gikk siden i arv til Sofias og Valdemars datter Rikissa av Danmark. Med tiden ble også hun svensk dronning da hun i 1210 giftet seg med Erik Knutsson, sønnesønn til Erik den hellige.

Giftemål og barn [rediger] Ca 1127 med prins Magnus den sterke (Nilsson) av Danmark (død 1134). Med Magnus fikk Rikissa en sønn:  Knut Magnusson V av Danmark som 1146 ble valgt til danske konge av det parti som holdt med Nils av Danmarks ætlinger. 1135 med fyrst Volodar av Minsk, antagelig skilt et drygt tiår senere. Sammen fikk de en datter:  Sofia av Minsk, født ca 1140, gift med kong Valdemar den store (Knutsson) av Danmark. Omkring 1148 med Sverker den eldre av Sverige, død 1156. Med Sverker fikk hun sønnen:  Burislev Sverkersson, døpt etter sin morfar, samregjerende med halvbroreren Kol Sverkersson over Sverige.

http://wc.rootsweb.ancestry.com/cgi-bin/igm.cgi?op=GET&db=:2755307&...

Richeza of Poland[1] (Polish: Ryksa Bolesławówna, Swedish: Rikissa Burislevsdotter; 12 April 1116 – after 25 December 1156), was a Polish princess and member of the House of Piast, and by her three marriages Queen consort of Sweden and Princess of the Principality of Minsk (now the capital and largest city in Belarus).

Richeza was the daughter of Bolesław III Wrymouth, Duke of Poland, by his second wife Salomea, daughter of Henry, Count of Berg. Tradition describes her as unusually beautiful.

Once in Poland, Duke Bolesław III arranged a new marriage for her daughter. On 18 June 1136, Richeza married with a member of the Rurikid dynasty, Volodar Glebovich, Prince of Minsk and Hrodno, who at that time was in exile in the Polish court. The union was made in order to seal the alliance of Minsk and Poland against Denmark and the powerful Monomakh Kievan dynasty. During this marriage, Richeza gave birth to three children: two sons, Vladimir (later Prince of Minsk) and Vasilko (Prince of Logoysk or Lahojsk), and a daughter, Sofia, born ca. 1139/40.

Around 1145, the political advantages of the Polish-Minsk union began to disappear after the Monomach dynasty lost its hegemony among the Rurikid ruling branches. Likely this was the cause of the dissolution of the marriage of Richeza and Volodar. Richeza returned again to Poland, this time with her daughter Sofia, but left her two sons behind with her former husband. Volodar never remarried and died around 1186.

http://en.wikipedia.org/wiki/Richeza_of_Poland,_Queen_of_Sweden

stamträd längst ner

Richeza was the daughter of Bolesław III Wrymouth, Duke of Poland, by his second wife Salomea, daughter of Henry, Count of Berg. Tradition describes her as unusually beautiful.

Gift fyra gånger, bland annat med kungen av Sverige Magnus I. Blev därmed Sveriges drottning, ca 1140.

http://www.ointres.se/carellk/sida0/h_____jw.htm