Magnus Haraldsson, II

• http://www.friesian.com/perifran.htm#hardrad
• https://nbl.snl.no/Magnus_2_Haraldsson
• http://en.wikipedia.org/wiki/Magnus_II_of_Norway
• http://www.snl.no/.nbl_biografi/Magnus_2_Haraldsson/utdypning
• http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/4861198.html

  ---

Magnus II (1048 – 1069), son of Harald Sigurdsson, was king of Norway from 1066 until 1069.

---

Magnus Haraldsson eller Magnus II (født 1048, død 1069) var konge av Norge 1066 til 1069

Les videre: http://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Haraldsson

Søn: Håkon MAGNUSSON

RESIDENCE: (fosterfar 1069- : Sveinke Steinarsson)

OCCUPATION: Konge Tr.lag/Oppl. 1093-

BIRTH: ABT 1069, k. Håkon (Steigar-)Toresfostre)

DEATH: 1094

Kilde: nermo.org

Navn: Magnus Haraldsson

Regjeringstid: 1066 - 1069

Født: 1048

Død: 28. april 1069, Nidaros

Foreldre: Harald Hardråde og

Tora Torbergsdatter

Barn: Håkon Magnusson Toresfostre

Må ikke forveksles med sin unge navnebror, Harald Gilles yngste sønn, se Magnus Haraldsson (1135)

Magnus II

Konge av Norge

Magnus skal ha vært med faren på hærferd

Navn: Magnus Haraldsson

Regjeringstid: 1066 - 1069

Født: 1048

Død: 28. april 1069, Nidaros

Foreldre: Harald Hardråde og

Tora Torbergsdatter

Barn: Håkon Magnusson Toresfostre

Magnus Haraldsson eller Magnus II (født 1048, død 1069) var konge av Norge 1066 til 1069, det meste av tiden var han samkonge med broren Olav Kyrre (Olav III Haraldsson Kyrre).

Magnus II Haraldsson var sønn av kong Harald Hardråde, og skal ifølge sagaene ha vært med på hærferd mens han ennå var barn. Det antas[1], men virker likevel påfallende, at han var den Magnus som nevnes i en angelsaksisk krønike fra 1058; da han skal ha ledet en flåte fra Norge til Wales og hjulpet kongen der til å jage bort en engelsk jarl. Derimot er det rimelig sikkert at han fulgte faren mot Danmark i 1062, en ferd som endte med seier i Slaget ved Niså i Halland.

Magnus ble kronet til konge da faren i 1066 dro mot England. Dette innebar at Magnus var enekonge i Norge fra sommeren 1066 til våren 1067. Broren Olav, som hadde fulgt faren til England vendte hjem våren 1067 og de to delte riksstyret i vennskap. Selv om de i prinsippet rådde likt over hele riket, tyder mye på at Magnus hadde ansvaret for Vest-Norge, Trøndelag, Opplandene og Nord-Norge, mens Olav rådde over Viken. Magnus ble tidligere ikke regnet med til kongerekken; delvis fordi han døde ung og bare hadde kort tid som enekonge; og delvis fordi broren som regjerte i mer enn 25 år var den som i realiteten rakk å prege tiden og riket etter kong Haralds død.

Magnus døde 20/21 år gammel. Dødsårsaken var i følge sagaen ringorm, men det er mer trolig at det var meldrøyeforgiftning (ergotisme)[2].

Magnus' sønn Håkon var i en drøyt år samkonge med fetteren Magnus Berrføtt før han - som sin far - døde ung.

[rediger] Referanser

^ Halfdan Koht. «Magnus Haraldsson» I: Norsk biografisk leksikon. 1. utg. 9 bd. 1940

^ Claus Krag. «Magnus 2 Haraldsson» I: Norsk biografisk leksikon. 2. utg. 6 bd. 2003

From FMG:

Snorre names Magnus and Olav as the sons of King Harald and Thora [Snorre, King Harald's Saga Part I, 33.].  Morkinskinna names “the older…Magnus, the younger Óláfr” as the two sons of King Harald and “the daughter of Thorbergr Árnason…Thóra” [Morkinskinna, 32, p. 204.].  He may have fought with his father at Stamford Bridge 1068 [Malmesbury, 260, p. 245, according to which he was "compassionately sent home by Harold King of England" after the death of his father.].  His birth date range is estimated on the assumption that his father's relationship with his mother took place around the time of his accession to the Norwegian throne.  He succeeded his father in 1066 as MAGNUS II King of Norway, jointly with his brother Olav, ruling in the northern part of the country for two years [Snorre, King Harald's Saga Part II, 105.].  Snorre records that King Magnus died "of the ringworm disease" at Nidaros and that he was buried in the same place [Snorre, King Harald's Saga Part II, 106.].