Gustav Lorentzen

Lorentzen er for de fleste best kjent som sitt alter ego «Ludvigsen» i duoen Knutsen & Ludvigsen (1970–1986). Han hadde en karriere som soloartist etter at duoen ble oppløst i 1986.

Lorentzen hadde turneer alene og sammen med musikere som Trygve Thue, Frode Alnæs og Bergen filharmoniske orkester. Han har også skrevet flere barnebøker og bøker for voksne om barns rettigheter, om rasisme, omsorg og terapi overfor barn. Han var nasjonal Goodwill-ambassadør for UNICEF fra 1993. Han laget også TV-serien 1. klasse over flere sesonger på NRKs Barne-TV.

Lorentzen fikk Spellemannprisen i klassen barneplater seks ganger, to av dem som den ene halvdelen av Knutsen & Ludvigsen. Som soloartist har han vunnet Spellemannprisen 1987 for Ludvigsens hostesaft, 1990 for Bli blid, 1992 for 1. klasse og 1995 for Kanskje kommer kongen. Også den femte og siste soloplaten, Amadeus (1997), ble nominert. Blant hans mest kjente sanger som soloartist er «Dame som viser frem rompen sin», «Ikke slå», «Forrest i køen» og «Bli blid».

Fra slutten av 1990-tallet arbeidet Lorentzen sammen med psykologene Magne Raundalen og Marianne Straume om å hjelpe flyktningebarn traumatisert av krig. De ledet en mengde terapigrupper både hjemme og i utlandet, og holdt kurs om emnet i Norge, Sverige, Danmark, Marokko, Algerie og Sudan. I dette samarbeidet han også med Lisbet Palme.

Lorentzen døde brått av hjertestans under et orienteringsløp utenfor Bergen 21. april 2010.

http://no.wikipedia.org/wiki/Gustav_Lorentzen