Benny Anette Motzfeldt

Benny Anette Motzfeldt (født 23. juni 1909 i Åsen, død 24. november 1995 i Oslo) var en norsk kunsthandverker (tegning, glass, maling), mest kjent for sine bidrag til glasskunsten med nye materialer og teknikker.

Hun var utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (1931-35) og debuterte på Høstutstillingen (1936) med tegninger og akvareller. Lenge var hun i hovedsak aktiv tegner, og ble engasjert som tegner til glasskunst ved Christiania Glasmagasin (1955) og Hadeland Glassverk (1955-67). Senere var hun kunstnerisk leder ved Randsfjord Glassverk (1967-70), men flyttet endelig til Glasshytta ved PLUS i Fredrikstad som hun ledet i perioden 1970-79.[1] Hun hadde sitt glass-gjennombrudd med utstillingen sammen med Synnøve Anker Aurdal på Röhska Museet i Göteborg (1970). En vandreutstilling gikk i USA og Europa over flere år (1976-82).

Store deler av hennes samling ble gitt Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og satt i permanent utstilling Tre kvinner - trekunstnere (med Hannah Ryggen og Synnøve Anker Aurdal).[2] Priser Souvenirprisen (1964) for serien Isfugler Jacobprisen (1969) for sitt Blekkhus. Oslo bys kunstnerpris (1979) St. Olavs Orden, ridder av 1. klasse (1985) Prins Eugen-medaljen (Sverige, 1985) Anders Jahres kulturpris (1992). Pris på 450 000 kroner delt med Halldis Moren Vesaas Benny Motzfeldt, Benny Anette Berg Motzfeldt, født 26. juni 1909, fødested Åsen (nå Levanger), Nord-Trøndelag, død 24. november 1995, dødssted Oslo. Glass- og billedkunstner. Foreldre: Distriktslege Andreas Berg Nilssen (1876–1952) og Benny Marie Dahl (1878–1955). Gift 1) desember 1938 med Odd Sæther, ekteskapet oppløst 1946; 2) 1947 med Folke Palm, Stockholm, ekteskapet oppløst 1955; 3) 1957 med generalløytnant Birger Fredrik Motzfeldt (1898–1987).

Benny Motzfeldts mangfoldige og frodige glasskunst innledet i slutten av 1960-årene en ny æra i norsk glasshistorie. Hun var den første i Norge til å bruke glass som medium for fri kunstnerisk utfoldelse. I hele sin karriere var hun nysgjerrig og leken i sin søken etter nye uttrykk i glasset, og hun sprengte de faste normene glassfremstillingen tradisjonelt hadde i Norge.

Benny Nilssen vokste opp i et kulturinteressert hjem i Nord-Trøndelag. Allerede som ung ville hun bli kunstmaler, og etter examen artium 1929 var derfor studier ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS) i Oslo et naturlig valg. Hun var elev ved grafikklinjen 1931–35, og 1936 debuterte hun på Høstutstillingen med akvareller. Etter dette arbeidet hun delvis som selvstendig billedkunstner, men hun tok også på seg kommersielle oppdrag som reklametegner og illustratør.

Motzfeldts første møte med glass som materiale var da hun 1955 ble ansatt som tegner ved Christiania Glasmagasin. Hennes oppgave var i utgangspunktet å tegne dekor for sandblåsing og gravering av prydgjenstander til Hadeland Glassverk. Ved glassverket oppsøkte hun glasshytta og arbeidet direkte med glassblåserne der. Hennes første suksess som glasskunstner, de små skulpturene Isfugler fra 1960, var et resultat av dette samarbeidet. Senere formgav hun også bruksglass, serier med kunstglass og unike gjenstander. Allerede mens hun var ved Hadeland Glassverk, utviklet Motzfeldt sitt særegne formspråk, der hun brøt med samtidens perfekte og funksjonelle glass. Friere former, ekspressive farger og integrerte luftbobler kjennetegnet hennes kunstglass fra denne perioden.

1967 ble Motzfeldt ansatt som designer ved Randsfjord Glassverk. Der var forholdene mindre og veien fra tanke til handling kortere. Motzfeldt var en bestemt kunstner som ville råde selv, og dette fikk hun i stor grad anledning til hos sin nye arbeidsgiver. Hun eksperimenterte ustanselig, og nytt og spennende glass ble resultatet. Formene var ofte røffe og rustikke, og dekoren overraskende og ny. Glassveggene var tykke og tynne om hverandre, kantene bølget og dekoren fornemmelig boblet og bruste. For å oppnå dette uttrykket integrerte hun metallnett, glassfiber eller oksider i glasset. Motzfeldts glass var utradisjonelt, og det samme kunne sies om hennes arbeidsmåte. Hun samarbeidet tett med glassblåserne i hytta. Under fremstillingen var hun til stede og styrte prosessen. Hun tegnet gjerne formen direkte med kritt på hyttegulvet, eller hun klippet den ut i papir. I løpet av få år skapte Motzfeldt Randsfjord Glassverk om til det ledende glassverket innen kunstglass i Norge.

Benny Motzfeldt takket 1970 ja til stillingen som kunstnerisk leder for den lille glasshytta til Plus i Fredrikstad. Igjen var det mindre arbeidsforhold som virket forlokkende. Ved Plus bygde hun videre på sine kunnskaper fra Randsfjord Glassverk. Nye teknikker og ny dekor ble utprøvd. Struktur, fargespill, grafiske tegninger og optiske virkninger var viktige stikkord for Motzfeldt. Spennvidden i glasset som ble fremstilt ved Plus, var enorm. I tillegg til det unike kunstglasset laget hun også serier av mer ensartet glass både ved Randsfjord Glassverk og ved Plus.

Selv om Motzfeldt først og fremst vil bli husket som glasskunstner, arbeidet hun i hele sin karriere parallelt som billedkunstner. Hennes erfaring som billedkunstner kom klart til uttrykk i glasset, og arbeidet med glass påvirket bildene hennes. I 1970-årene begynte hun å stille ut bildene sammen med glasset. Hun laget collager hvor hun benyttet strå, blader, tekstiler, netting, metallfolier o.l., gjerne kombinert med akvarellmaling.

Til tross for at Benny Motzfeldt begynte å arbeide med glass relativt sent i livet, fikk hun en lang og rik karriere som glasskunstner, og hun ble tildelt en rekke priser og utmerkelser. 1969 ble hun hedret med Jakob-prisen, 1985 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og samme år fikk hun den svenske Prins Eugen-medaljen. Hun er representert i en rekke museer og samlinger i inn- og utland, bl.a. ved alle de tre kunstindustrimuseene i Norge, Victoria & Albert Museum i London, Nationalmuseum i Stockholm og Kunstindustrimuseet i København.

Benny Motzfeldt var tilknyttet Plus som kunstnerisk leder helt frem til sin død 1995.

Verker Etterlatt materiale Benny Motzfeldt testamenterte en samling brev og private papirer samt ca. 300 glassgjenstander til NKM, Trondheim Kilder og litteratur Stud. 1896 (Nilssen, Andreas Berg), 1946 Stud. 1929, 1954 L. Opstad (red.): Glasskunstneren Benny Motzfeldt, 1973 d.s.: biografi i NKL, bd. 2, 1983 A. Thue: “Kunsthåndverk 1940–1980”, i Norges kunsthistorie, bd. 7, 1983, s. 388–389 B. Motzfeldt, F. Reese og A. Thue: Benny Motzfeldt, 1984 R. Hjelmstad: Benny Motzfeldt, fra glassverk til glasshytte, 1964–1979, h.oppg. UiO, 2000