Astrid Olofsdotter av Sverige, Queen of Norway

http://sv.wikipedia.org/wiki/Astrid_Olofsdotter_av_Sverige

http://en.wikipedia.org/wiki/Astrid_Olofsdotter

http://no.wikipedia.org/wiki/Astrid_Olofsdatter

Astrid Olofsdotter, or possibly Estrid Olofsdotter, (date of birth unknown, d. 1035), was a Norwegian Mediavel queen, queen consort of King Olav II of Norway.

---

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Astrid Olofsdatter (? – 1035) var dronning av Norge til 1030 da Olav Digre ble drept i slaget på Stiklestad. Astrid var datter av den svenske kongen Olof Skötkonung og hans frille Edla. Astrid ble gift med Olav i 1019 i Sarpsborg. Kong Olav ble erklært som helgen etter sin død og kjent over hele Europa som Olav den hellige.

Astrid eller Estrid

Astrid er det navnet som vi kjenner fra Snorre Sturlasson, og på grunn av dennes autoritet er det norske navnet som hun kjennes under, men sannsynligvis het hun nok Estrid som sin tante i Danmark og sin stemor i Sverige. Som datter av svenskekongen Olof var hun søster av Emund den gamle som etterfulgte sin halvbror Anund Jakob på den svenske tronen i 1050.

Det fortelles at dronning Estrid ikke var vennlig innstilt til sine stebarn og kong Olof fikk derfor sendt barna til fostring hos fremmede slik skikken var den gang. Astrid kom til en fremstående mann i Västergötland som het Egil.

Den uvennlige svenskekongen

Svenskekongen hadde vært med på å drepe kong Olav Tryggvason av Norge ved årtusenskiftet, og da Olav Digre reetablert det norske kongedømmet femten år senere var det ikke gode forbindelser mellom det svenske og det norske kongehuset. Stormenn i begge land forsøkte derimot å få i gang en fredsavtale som skulle forsegles med at Olav Digre giftet seg med Olof Skötkonungs datter, hans ektefødte datter Ingegjerd eller Ingegerd Olofsdatter.

Svenskekongen verget seg på det svenske tinget i Uppsala, men da han ble truet med opprør ga han seg og gikk med på avtalen. Men løftet ble ikke innfridd. Hans ektefødte datter ble giftet bort til Jaroslav I av Kiev, storfyrste av Novgorod. At Astrid i stedet ble dronning i Norge forklares av Snorre med at Ragnvald jarl i Vestergøtland fikk Olav til å gå med på å gifte seg med Astrid for å irritere den kommende svigerfaren. Den islandske kongssagaen Fagrskinna skriver at Olof Skötkonung tilbød gifte bort Astrid med den medgift som han tidligere hadde gått med på å tilby for Ingegerd, hvilket sannsynligvis var godt nok for norskekongen om freden skulle opprettholdes. Snorre mener at det var Ragnvald jarl som betalte medgiften for å oppretteholde avtalen, og at ekteskapet skjedde mot svenskekongens vilje.

Ei vakker, veltalende kvinne

Snorre beskriver Astrid i rosende vendinger: «Hun var en svært vakker kvinne og visste vel å velge sine ord, blid og medgjørlig og gavmild på gods. Da hun var voksen, var hun ofte hos sin far, og alle mennesker likte henne godt.»

Olav Digre var konge i Norge i femten urolige år før han døde på Stiklestad. Sammen med Astrid fikk han muligens datteren Ulvhild Olavsdatter (ca 1020 - 1070) som ble gift med hertug Ordulf av Sachsen (1020 - 1072), sønn av Bernhard II av Sachsen. Snorre kaller ham for «Otta av Brunsvik» (Braunsschweig) i Saksland, og som senere hjelper Magnus Olavsson den gode på hærferd i Danmark.

Den gode stemor

Morskapet til Ulvhild er noe uklart da andre kilder mener at hun var datter av Alvhild, en frille Olav Digre hadde med seg fra England. Olavs sønn Magnus Olavsson blir også oppført som sønn av svenske Astrid, men det er ikke riktig ettersom Snorre klart sier at Astrid er hans stemor. Magnus er derfor også et produkt av en frille. Derimot var det ikke et dårlig forhold mellom stemoren og Magnus. I innledningen av Magnus den godes saga skriver Snorre:

   «Her blir fortalt at da kong Magnus fór vest fra Gardarike, seilte han først til Svitjod og opp til Sigtuna. Da var Edmund Olavsson konge i Svitjod; der var da også dronning Astrid, som hadde vært gift med kong Olav den hellige. Hun tok særdeles vel imot Magnus sin stesønn, og lot straks stevne et mangment ting et sted som blir kalt Hangrar. På det tinget talte Astrid og sa så: «Til oss er nå kommet kong Olav den helliges sønn, som heter Magnus. Han vil fare til Norge og kreve farsarven sin. Jeg har stor skyldighet til å hjelpe ham til denne ferden; for han er min stesønn, slik som det er kjent for alle, både svear og nordmenn. Jeg skal ikke spare på noe som jeg har i min makt for at hans styrke kan bli så stor som råd er, verken folkemakt, som jeg rår for, eller penger. Og alle de som gir seg i lag med ham på denne ferden, skal være visse på fullt vennskap av meg.» Slik talte hun lenge og klokt...»

Øyensynlig har Astrid hatt en viss makt og prestisje i Sverige etter at hun rømte fra Norge. Hun dør i 1035, og overlevde sin mann med fem år.

Astrid (?)

F, #42888

Last Edited=9 Aug 2004

    Astrid (?) is the daughter of Olof Skötkonung, King of Sweden and Astrid (?). She married Saint Olav II Haraldsson, King of Norway, son of Harald Grenske, King of Westfold and Asta Gudbransdotter, in 1019.

Her married name became Haraldsson.
Child of Astrid (?) and Saint Olav II Haraldsson, King of Norway

-1. Wulfhild (?) d. 1071

Forrás / Source:

http://www.thepeerage.com/p4289.htm#i42888

Dronning Astrid Olofsdotter av Sverige. Død etter 1035. Hun var datter av Kong Olof Skottkonung Erikson av Sverige. Død omkring 1021, og Edla ???.

Astrid giftet seg ...02.1019 i Sarpsborg med Kong Olav II Haraldson den Hellige av Norge. Født omkring 995. Død 29.07.1030 på Stiklestad. De hadde datteren Ulvhild Olavsdatter. Født omkring 1020. Død 24.05.1071.

Astrid var ifølge Snorre datter til Olof Skötkonung og hans frille, Edla, og derfor helsøster til Emund «Gammel». Navnet finnes kun i islandske kilder, og det har derfor blitt vanlig å anvende den norske formen, selv om hun som sin faster i Danmark, nok kalte seg Estrid.

Da dronningen ikke var god mot sine stebarn, sendte kong Olof barna til oppfostring hos fremmede. Astrid kom derfor til en fremstående mann i Västergötland som het Egil. Opplysningene lar seg ikke kontrollere, men er ikke usannsynlige.

Vanskeligere blir det når det gjelder det første store vendepunket i hennes liv, giftemålet med Olav «den Hellige» i 1019. Kildene beretter enstemmig at Olav først hadde fått løfte om Ingegjerd, sveakongens ektefødte datter, men at dette løfte ikke ble innfridd. Ingegjerd ble i stedet bortgift med Jaroslav, storfyrsten av Novgorod. At Astrid i stedet ble dronning i Norge forklares av Snorre med at Ragnvald jarl i Västergötland fikk Olav til å gå med på å gifte seg med Astrid for å irritere den blivende svigerfaren. Den legendariske Olofs-sagaen lar Astrid selv by ut seg. Begge versioner forefaller urimelige og tendensiøse. Mest rimelig er fremstillingen i «Fagerskinna», som skriver at kong Olof i Sverige tilbød å gifte bort Astrid med den hjemgift som han tidligere hadde avsatt for Ingegjerd. Situasjonen var neppe slik at dette tilbud om forlik skulle kunne avvises av den norske kongen.

Fra Snorre Sturlason: Magnus den godes saga:

«1. ... Her blir fortalt at da kong Magnus fór vest fra Gardarike, seilte han først til Svitjod og opp til Sigtuna. Da var Edmund Olavson konge i Svitjod; der var da også dronning Astrid, som hadde vært gift med kong Olav den hellige. Hun tok særdeles vel imot Magnus sin stesønn, og lot straks stevne et mangment ting et sted som blir kalt Hangrar. På det tinget talte Astrid og sa så: «Til oss er nå kommet kong Olav den helliges sønn, som heter Magnus. Han vil fare til Norge og kreve farsarven sin. Jeg har stor skyldighet til å hjelpe ham til denne ferden; for han er min stesønn, slik som det er kjent for alle, både svear og nordmenn. Jeg skal ikke spare på noe som jeg har i min makt forat hans styrke kan bli så stor som råd er, hverken folkemakt, som jeg rår for, eller penger.» ...» 1)

1). Snorre Sturlason: Magnus den godes saga, avsnitt 1. Svenskt Biografiskt Lexikon, Bind II, side 408. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 487. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 27, 73.

Astrid Olofsdatter (? – 1035) var dronning av Norge til 1030 da Olav Digre ble drept i slaget på Stiklestad. Astrid var datter av den svenske kongen Olof Skötkonung og hans frille Edla. Astrid ble gift med Olav i 1019 i Sarpsborg. Kong Olav ble erklært som helgen etter sin død og kjent over hele Europa som Olav den hellige.

Innhold [skjul]

1 Astrid eller Estrid

2 Den uvennlige svenskekongen

3 Ei vakker, veltalende kvinne

4 Den gode stemor

[rediger] Astrid eller Estrid

Astrid er det navnet som vi kjenner fra Snorre Sturlasson, og på grunn av dennes autoritet er det norske navnet som hun kjennes under, men sannsynligvis het hun nok Estrid som sin tante i Danmark og sin stemor i Sverige. Som datter av svenskekongen Olof var hun søster av Emund den gamle som etterfulgte sin halvbror Anund Jakob på den svenske tronen i 1050.

Det fortelles at dronning Estrid ikke var vennlig innstilt til sine stebarn og kong Olof fikk derfor sendt barna til fostring hos fremmede slik skikken var den gang. Astrid kom til en fremstående mann i Västergötland som het Egil.

[rediger] Den uvennlige svenskekongen

Svenskekongen hadde vært med på å drepe kong Olav Tryggvason av Norge ved årtusenskiftet, og da Olav Digre reetablert det norske kongedømmet femten år senere var det ikke gode forbindelser mellom det svenske og det norske kongehuset. Stormenn i begge land forsøkte derimot å få i gang en fredsavtale som skulle forsegles med at Olav Digre giftet seg med Olof Skötkonungs datter, hans ektefødte datter Ingegjerd Olofsdatter.

Svenskekongen verget seg på det svenske tinget i Uppsala, men da han ble truet med opprør ga han seg og gikk med på avtalen. Men løftet ble ikke innfridd. Hans ektefødte datter ble giftet bort til Jaroslav I av Kiev, storfyrste av Novgorod. At Astrid i stedet ble dronning i Norge forklares av Snorre med at Ragnvald jarl i Vestergøtland fikk Olav til å gå med på å gifte seg med Astrid for å irritere den kommende svigerfaren. Den islandske kongssagaen Fagrskinna skriver at Olof Skötkonung tilbød gifte bort Astrid med den medgift som han tidligere hadde gått med på å tilby for Ingegjerd, hvilket sannsynligvis var godt nok for norskekongen om freden skulle opprettholdes. Snorre mener at det var Ragnvald jarl som betalte medgiften for å oppretteholde avtalen, og at ekteskapet skjedde mot svenskekongens vilje.

[rediger] Ei vakker, veltalende kvinne

Snorre beskriver Astrid i rosende vendinger: «Hun var en svært vakker kvinne og visste vel å velge sine ord, blid og medgjørlig og gavmild på gods. Da hun var voksen, var hun ofte hos sin far, og alle mennesker likte henne godt.»

Olav Digre var konge i Norge i femten urolige år før han døde på Stiklestad. Sammen med Astrid fikk han muligens datteren Ulvhild Olavsdatter (ca 1020 - 1070) som ble gift med hertug Ordulf av Sachsen (1020 - 1072), sønn av Bernhard II av Sachsen. Snorre kaller ham for «Otta av Brunsvik» (Braunsschweig) i Saksland, og som senere hjelper Magnus Olavsson den gode på hærferd i Danmark.

[rediger] Den gode stemor

Morskapet til Ulvhild er noe uklart da andre kilder mener at hun var datter av Alvhild, en frille Olav Digre hadde med seg fra England. Olavs sønn Magnus Olavsson blir også oppført som sønn av svenske Astrid, men det er ikke riktig ettersom Snorre klart sier at Astrid er hans stemor. Magnus er derfor også et produkt av en frille. Derimot var det ikke et dårlig forhold mellom stemoren og Magnus. I innledningen av Magnus den godes saga skriver Snorre:

«Her blir fortalt at da kong Magnus fór vest fra Gardarike, seilte han først til Svitjod og opp til Sigtuna. Da var Edmund Olavsson konge i Svitjod; der var da også dronning Astrid, som hadde vært gift med kong Olav den hellige. Hun tok særdeles vel imot Magnus sin stesønn, og lot straks stevne et mangment ting et sted som blir kalt Hangrar. På det tinget talte Astrid og sa så: «Til oss er nå kommet kong Olav den helliges sønn, som heter Magnus. Han vil fare til Norge og kreve farsarven sin. Jeg har stor skyldighet til å hjelpe ham til denne ferden; for han er min stesønn, slik som det er kjent for alle, både svear og nordmenn. Jeg skal ikke spare på noe som jeg har i min makt for at hans styrke kan bli så stor som råd er, verken folkemakt, som jeg rår for, eller penger. Og alle de som gir seg i lag med ham på denne ferden, skal være visse på fullt vennskap av meg.» Slik talte hun lenge og klokt...»

Øyensynlig har Astrid hatt en viss makt og prestisje i Sverige etter at hun rømte fra Norge. Hun dør i 1035, og overlevde sin mann med fem år.

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Astrid_Olofsdatter»

Astrid Olofsdotter, död efter 1035, var drottninggemål av Norge från 1019 intill danske kung Knut den stores maktövertagande 1028. Hon var dotter till svenske kungen Olof Skötkonung och dennes frilla Edla. Astrid gifte sig i februari 1019 i Sarpsborg med kung Olav den helige av Norge (stupade 1030).

Barn:

  1. Ulfhild av Norge (ca 1020-1070), gift med hertig Ordulf av Sachsen (död 1072)

Noterbart är att Astrid ej var mor till Olav den heliges son Magnus I Olavsson, vilken skall ha varit Olavs illegitime son.

Snorre Sturlason nämner Emund, Astrid och Holmfrid som barn till Olof Skötkonung och dennes konkubin Edla. Astrid växte enligt Snorre upp i Egils hus, en förnäm man i Västergötland, och gifte sig 1019 med norske kung Olav. Då Olav störtades från norska tronen 1028 flydde han till Sverige. Astrid kvarblev i Sverige med deras gemensamma dotter då Olav 1029 drog till Ryssland.

Adam av Bremen noterar att norske kung Olav den heliges hustru var "rege Sueonum...filiam".

Historia Norwegie beskriver hur Olav den helige äktade "soror Margarete" efter att hans förlovning med Margareta (alias Ingegerd Olofsdotter) brutits då denna gifte sig med "rex Iarezlafus de Ruscia".

Astrid levde i Sverige ännu 1035 då hon detta år gästades av styvsonen Magnus Olavsson på dennes färd från Gårdarike (Ryssland) till Norge.

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Alvhild&list=&...

http://en.wikipedia.org/wiki/Olaf_II_of_Norway

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Magnus_1_Olavsson_Den_Gode/utdypning

Magnus' mor, Alvhild, var tjenestekvinne hos kong Olav. Kongesagaene sier hun var av god ætt og meget vakker, men vi vet ellers ingenting om henne. Snorre forteller en anekdote om Magnus' fødsel som skal forklare hans uvanlige navn: Kong Olav ville ikke forstyrres midt på natten da Alvhild skulle føde. Fødselen ble vanskelig, og barnet holdt på å dø. Derfor måtte det døpes straks, og Sigvat skald, som var kongens venn, gav navn til den nyfødte. Han kalte ham etter Karlamagnus (Karl den store) – “for han var den beste mann han visste i verden”. Anekdoten trenger ikke å være sann. Men navnet viser at Karl den store fremstod som et ideal i kretsen rundt kongen i det nykristnede Norge, samtidig som det også vitner om Magnus' status allerede fra fødselen av.

Marriage: Olav II Haraldsson of Norway in Feb 1019 in Sarpsborg, Østfold, Norway

Died: After 1035

General Notes:

Astrid var ifølge Snorre datter til Olof Skötkonung og hans frille, Edla, og derfor helsøster til Emund "Gammel". Navnet finnes kun i islandske kilder, og det har derfor blitt vanlig å anvende den norske formen, selv om hun som sin faster i Danmark, nok kalte seg Estrid.

Da dronningen ikke var god mot sine stebarn, sendte kong Olof barna til oppfostring hos fremmede. Astrid kom derfor til en fremstående mann i Västergötland som het Egil. Opplysningene lar seg ikke kontrollere, men er ikke usannsynlige.

Vanskeligere blir det når det gjelder det første store vendepunket i hennes liv, giftemålet med Olav "den Hellige" i 1019. Kildene beretter enstemmig at Olav først hadde fått løfte om Ingegjerd, sveakongens ektefødte datter, men at dette løfte ikke ble innfridd. Ingegjerd ble i stedet bortgift med Jaroslav, storfyrsten av Novgorod. At Astrid i stedet ble dronning i Norge forklares av Snorre med at Ragnvald jarl i Västergötland fikk Olav til å gå med på å gifte seg med Astrid for å irritere den blivende svigerfaren. Den legendariske Olofs-sagaen lar Astrid selv by ut seg. Begge versioner forefaller urimelige og tendensiøse. Mest rimelig er fremstillingen i "Fagerskinna", som skriver at kong Olof i Sverige tilbød å gifte bort Astrid med den hjemgift som han tidligere hadde avsatt for Ingegjerd. Situasjonen var neppe slik at dette tilbud om forlik skulle kunne avvises av den norske kongen.

From Snorre Sturlasson: Saga of Magnus the Good:

"1. ... Here it is related that when King Magnus and his fellow-travellers sailed from the East to Svithjod, they brought up at Sigtuna. Emund Olafson [Edmund Olavsson] was then king in Svithjod. Queen Astrid, who had been married to King Olaf the Saint, was also there. She received very gladly and well her stepson King Magnus, and summoned immediately a numerous Thing of Swedes at a place called Hangtar. At the Thing Queen Astrid spoke these words: "Here is come to us a son of Olaf the Saint, called Magnus, who intends to make an expedition to Norway to seek his father's heritage. It is my great duty to give him aid towards this expedition; for he is my stepson, as is well known to all, both Swedes and Norwegians. Neither shall he want men or money, in so far as I can procure them or have influence, in order that his strength may be as great as possible; and all the men who will support this cause of his shall have my fullest friendship; and I would have it known that I intend myself to go with him on this attempt, that all may see I will spare nothing that is in my power to help him." ..".

Astrid married Olav II Haraldsson of Norway, son of Harald Grenske and Åsta Gudbrandsdatter, in Feb 1019 in Sarpsborg, Østfold, Norway. (Olav II Haraldsson of Norway was born circa 995, died on 29 Jul 1030 in Stiklestad, Nord-Trondelag, Norway and was buried in Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway.)

Hennes livsöde beskrivs i Selma Lagerlöfs "Drottningar i Kungahälla".

Astrid Njalsdotter

• The Hervarar saga (13th century) describes Stenkil as the son of Ragnvald the Old and Astrid Njalsdotter, the daughter of Njal Finnsson from Hålogaland in Norway and a cognatic descendant of Harald Fairhair. Later historians have identified the father of Stenkil Ragnvald Ulfsson who was the earl of Staraja Ladoga and the grandson of the legendary Viking Skoglar Toste. But this presumed family-connection is not supported by any other sources and must therefore be regarded as very uncertain.[6] The Icelandic sagas mention a wife and two sons to Ragnvald Ulfsson but none are identical with Stenkil and his mother Astrid. The contemporary chronicler Adam of Bremen says Stenkil was the nephew (nepos) or stepson (privignus) of the former King Emund the Old,[7] while the Hervarar saga asserts that he was related to the previous dynasty by marriage to Emund's daughter.
• Married secondly as her second husband EMUND Olofsson, son of OLOF, son of ERIK "Segersäll/the Victorious" King of Sweden & his wife Sigrid "Storråda/the Haughty" ASTRID Njalsdotter, widow of RAGNVALD Ulfsson Jarl of Västergötland, daughter of NJAL

Project MedLands, Sweden Kings

KINGS of SWEDEN 1060-[1111] (FAMILY of STENKIL)

Skoglar" TOSTE, son of ---. In Svithjod. Snorre records that Harald "Grenske" was welcomed in Svithjod by "Toste…often in battle…therefore called Skoglar-Toste" and lived five years with him[68].
m ---.

The name of Toste's wife is not known.

Toste & his wife had two children:

• 1. ULF. According to Snorre[69], he was the brother of Sigrid "Storråda/the Haughty". m ---. The name of Ulf's wife is not known.

ULF & his wife had one child:

• a) RAGNVALD Ulfsson, Snorre names "Earl Ragnvald, Ulf's son" when recording his [first] marriage[70]. Jarl in Västergötland. Snorre records that Ragnvald accompanied Ingegerd to Russia and was installed as Earl of Ladoga[71]. married firstly INGEBORG Trygvesdatter, daughter of TRYGVE Olavsson of Norway & his wife Åstrid Eiriksdatter. Snorre records the marriage of Ingebjorg, Trygve's daughter, King Olaf's sister and Earl Ragnvald, Ulf's son"[72]. married secondly [as her first husband,] ASTRID Njalsdotter, daughter of NJAL & his wife. The primary source which confirms her parentage and two marriages has not yet been identified. [She married secondly as his second wife, Emund Slemme den Gamle/the Old King of Sweden. Her supposed second marriage to Ragnvald may be nothing more than a guess based on Adam of Bremen recording that nepos eius [=rex Sueonum Emund] Stinkel succeeded on the death of Emund[73].]

Jarl Ragnvald & his first wife had two children:

• i) ULF Snorre names "Earl Ulf and Earl Eilif" as the sons of Ragnvald & his wife[74].
  
• ii) EILIF names "Earl Ulf and Earl Eilif" as the sons of Ragnvald & his wife[75].
  

Jarl Ragnvald & his second wife had one child:

• iii) STENKIL Ragnvaldson (-1066). The primary source which confirms his parentage has not yet been identified. He succeeded [his stepfather] in 1060 as STENKIL King of Sweden.
  

• 2. SIGRID "Storråda/the Haughty. Snorre names Sigrid as daughter of "Skoglar" Toste and refers to her marriage to "the Swedish king, Eirik the Victorious Saxo Grammaticus names "Syritha" as mother of "Erici filius Olavus"[77]. The Fagrskinna names Sigrid, mother of King Olof, as daughter of Skoglar-Tosta[78]. Morkinskinna names "Sigridr en stórráda" as mother of “the lady Ástrídr…sister of two kings, Knútr the Great and Óláfr the Swede” who married “Jarl Úlfr sprakaleggr”[79]. married firstly ([before 985]) ERIK "Segersäll/the Victorious" King of Sweden, son of [EMUND Erikson King of Sweden] (-Uppsala [994/95]). married secondly ([1000]%29 as his second wife, SVEND I "Tveskæg/Forkbeard" King of Denmark, son of HARALD I "Blåtand/Bluetooth" King of Denmark & his first wife Gunhild ([960]-Gainsborough 3 Feb 1014, bur in England, later removed to Roskilde).

Source Project MedLands, Sweden Kings - https://fmg.ac/Projects/MedLands/SWEDEN.htm#IngeIdied1111

http://sv.wikipedia.org/wiki/Astrid_Olofsdotter_av_Sverige

http://en.wikipedia.org/wiki/Astrid_Olofsdotter

http://no.wikipedia.org/wiki/Astrid_Olofsdatter

Astrid Olofsdotter, or possibly Estrid Olofsdotter, (date of birth unknown, d. 1035), was a Norwegian Mediavel queen, queen consort of King Olav II of Norway.

---

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Astrid Olofsdatter (? – 1035) var dronning av Norge til 1030 da Olav Digre ble drept i slaget på Stiklestad. Astrid var datter av den svenske kongen Olof Skötkonung og hans frille Edla. Astrid ble gift med Olav i 1019 i Sarpsborg. Kong Olav ble erklært som helgen etter sin død og kjent over hele Europa som Olav den hellige.

Astrid eller Estrid

Astrid er det navnet som vi kjenner fra Snorre Sturlasson, og på grunn av dennes autoritet er det norske navnet som hun kjennes under, men sannsynligvis het hun nok Estrid som sin tante i Danmark og sin stemor i Sverige. Som datter av svenskekongen Olof var hun søster av Emund den gamle som etterfulgte sin halvbror Anund Jakob på den svenske tronen i 1050.

Det fortelles at dronning Estrid ikke var vennlig innstilt til sine stebarn og kong Olof fikk derfor sendt barna til fostring hos fremmede slik skikken var den gang. Astrid kom til en fremstående mann i Västergötland som het Egil.

Den uvennlige svenskekongen

Svenskekongen hadde vært med på å drepe kong Olav Tryggvason av Norge ved årtusenskiftet, og da Olav Digre reetablert det norske kongedømmet femten år senere var det ikke gode forbindelser mellom det svenske og det norske kongehuset. Stormenn i begge land forsøkte derimot å få i gang en fredsavtale som skulle forsegles med at Olav Digre giftet seg med Olof Skötkonungs datter, hans ektefødte datter Ingegjerd eller Ingegerd Olofsdatter.

Svenskekongen verget seg på det svenske tinget i Uppsala, men da han ble truet med opprør ga han seg og gikk med på avtalen. Men løftet ble ikke innfridd. Hans ektefødte datter ble giftet bort til Jaroslav I av Kiev, storfyrste av Novgorod. At Astrid i stedet ble dronning i Norge forklares av Snorre med at Ragnvald jarl i Vestergøtland fikk Olav til å gå med på å gifte seg med Astrid for å irritere den kommende svigerfaren. Den islandske kongssagaen Fagrskinna skriver at Olof Skötkonung tilbød gifte bort Astrid med den medgift som han tidligere hadde gått med på å tilby for Ingegerd, hvilket sannsynligvis var godt nok for norskekongen om freden skulle opprettholdes. Snorre mener at det var Ragnvald jarl som betalte medgiften for å oppretteholde avtalen, og at ekteskapet skjedde mot svenskekongens vilje.

Ei vakker, veltalende kvinne

Snorre beskriver Astrid i rosende vendinger: «Hun var en svært vakker kvinne og visste vel å velge sine ord, blid og medgjørlig og gavmild på gods. Da hun var voksen, var hun ofte hos sin far, og alle mennesker likte henne godt.»

Olav Digre var konge i Norge i femten urolige år før han døde på Stiklestad. Sammen med Astrid fikk han muligens datteren Ulvhild Olavsdatter (ca 1020 - 1070) som ble gift med hertug Ordulf av Sachsen (1020 - 1072), sønn av Bernhard II av Sachsen. Snorre kaller ham for «Otta av Brunsvik» (Braunsschweig) i Saksland, og som senere hjelper Magnus Olavsson den gode på hærferd i Danmark.

Den gode stemor

Morskapet til Ulvhild er noe uklart da andre kilder mener at hun var datter av Alvhild, en frille Olav Digre hadde med seg fra England. Olavs sønn Magnus Olavsson blir også oppført som sønn av svenske Astrid, men det er ikke riktig ettersom Snorre klart sier at Astrid er hans stemor. Magnus er derfor også et produkt av en frille. Derimot var det ikke et dårlig forhold mellom stemoren og Magnus. I innledningen av Magnus den godes saga skriver Snorre:

   «Her blir fortalt at da kong Magnus fór vest fra Gardarike, seilte han først til Svitjod og opp til Sigtuna. Da var Edmund Olavsson konge i Svitjod; der var da også dronning Astrid, som hadde vært gift med kong Olav den hellige. Hun tok særdeles vel imot Magnus sin stesønn, og lot straks stevne et mangment ting et sted som blir kalt Hangrar. På det tinget talte Astrid og sa så: «Til oss er nå kommet kong Olav den helliges sønn, som heter Magnus. Han vil fare til Norge og kreve farsarven sin. Jeg har stor skyldighet til å hjelpe ham til denne ferden; for han er min stesønn, slik som det er kjent for alle, både svear og nordmenn. Jeg skal ikke spare på noe som jeg har i min makt for at hans styrke kan bli så stor som råd er, verken folkemakt, som jeg rår for, eller penger. Og alle de som gir seg i lag med ham på denne ferden, skal være visse på fullt vennskap av meg.» Slik talte hun lenge og klokt...»

Øyensynlig har Astrid hatt en viss makt og prestisje i Sverige etter at hun rømte fra Norge. Hun dør i 1035, og overlevde sin mann med fem år.

Astrid (?)

F, #42888

Last Edited=9 Aug 2004

    Astrid (?) is the daughter of Olof Skötkonung, King of Sweden and Astrid (?). She married Saint Olav II Haraldsson, King of Norway, son of Harald Grenske, King of Westfold and Asta Gudbransdotter, in 1019.

Her married name became Haraldsson.
Child of Astrid (?) and Saint Olav II Haraldsson, King of Norway

-1. Wulfhild (?) d. 1071

Forrás / Source:

http://www.thepeerage.com/p4289.htm#i42888

Dronning Astrid Olofsdotter av Sverige. Død etter 1035. Hun var datter av Kong Olof Skottkonung Erikson av Sverige. Død omkring 1021, og Edla ???.

Astrid giftet seg ...02.1019 i Sarpsborg med Kong Olav II Haraldson den Hellige av Norge. Født omkring 995. Død 29.07.1030 på Stiklestad. De hadde datteren Ulvhild Olavsdatter. Født omkring 1020. Død 24.05.1071.

Astrid var ifølge Snorre datter til Olof Skötkonung og hans frille, Edla, og derfor helsøster til Emund «Gammel». Navnet finnes kun i islandske kilder, og det har derfor blitt vanlig å anvende den norske formen, selv om hun som sin faster i Danmark, nok kalte seg Estrid.

Da dronningen ikke var god mot sine stebarn, sendte kong Olof barna til oppfostring hos fremmede. Astrid kom derfor til en fremstående mann i Västergötland som het Egil. Opplysningene lar seg ikke kontrollere, men er ikke usannsynlige.

Vanskeligere blir det når det gjelder det første store vendepunket i hennes liv, giftemålet med Olav «den Hellige» i 1019. Kildene beretter enstemmig at Olav først hadde fått løfte om Ingegjerd, sveakongens ektefødte datter, men at dette løfte ikke ble innfridd. Ingegjerd ble i stedet bortgift med Jaroslav, storfyrsten av Novgorod. At Astrid i stedet ble dronning i Norge forklares av Snorre med at Ragnvald jarl i Västergötland fikk Olav til å gå med på å gifte seg med Astrid for å irritere den blivende svigerfaren. Den legendariske Olofs-sagaen lar Astrid selv by ut seg. Begge versioner forefaller urimelige og tendensiøse. Mest rimelig er fremstillingen i «Fagerskinna», som skriver at kong Olof i Sverige tilbød å gifte bort Astrid med den hjemgift som han tidligere hadde avsatt for Ingegjerd. Situasjonen var neppe slik at dette tilbud om forlik skulle kunne avvises av den norske kongen.

Fra Snorre Sturlason: Magnus den godes saga:

«1. ... Her blir fortalt at da kong Magnus fór vest fra Gardarike, seilte han først til Svitjod og opp til Sigtuna. Da var Edmund Olavson konge i Svitjod; der var da også dronning Astrid, som hadde vært gift med kong Olav den hellige. Hun tok særdeles vel imot Magnus sin stesønn, og lot straks stevne et mangment ting et sted som blir kalt Hangrar. På det tinget talte Astrid og sa så: «Til oss er nå kommet kong Olav den helliges sønn, som heter Magnus. Han vil fare til Norge og kreve farsarven sin. Jeg har stor skyldighet til å hjelpe ham til denne ferden; for han er min stesønn, slik som det er kjent for alle, både svear og nordmenn. Jeg skal ikke spare på noe som jeg har i min makt forat hans styrke kan bli så stor som råd er, hverken folkemakt, som jeg rår for, eller penger.» ...» 1)

1). Snorre Sturlason: Magnus den godes saga, avsnitt 1. Svenskt Biografiskt Lexikon, Bind II, side 408. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 487. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 27, 73.

Astrid Olofsdatter (? – 1035) var dronning av Norge til 1030 da Olav Digre ble drept i slaget på Stiklestad. Astrid var datter av den svenske kongen Olof Skötkonung og hans frille Edla. Astrid ble gift med Olav i 1019 i Sarpsborg. Kong Olav ble erklært som helgen etter sin død og kjent over hele Europa som Olav den hellige.

Innhold [skjul]

1 Astrid eller Estrid

2 Den uvennlige svenskekongen

3 Ei vakker, veltalende kvinne

4 Den gode stemor

[rediger] Astrid eller Estrid

Astrid er det navnet som vi kjenner fra Snorre Sturlasson, og på grunn av dennes autoritet er det norske navnet som hun kjennes under, men sannsynligvis het hun nok Estrid som sin tante i Danmark og sin stemor i Sverige. Som datter av svenskekongen Olof var hun søster av Emund den gamle som etterfulgte sin halvbror Anund Jakob på den svenske tronen i 1050.

Det fortelles at dronning Estrid ikke var vennlig innstilt til sine stebarn og kong Olof fikk derfor sendt barna til fostring hos fremmede slik skikken var den gang. Astrid kom til en fremstående mann i Västergötland som het Egil.

[rediger] Den uvennlige svenskekongen

Svenskekongen hadde vært med på å drepe kong Olav Tryggvason av Norge ved årtusenskiftet, og da Olav Digre reetablert det norske kongedømmet femten år senere var det ikke gode forbindelser mellom det svenske og det norske kongehuset. Stormenn i begge land forsøkte derimot å få i gang en fredsavtale som skulle forsegles med at Olav Digre giftet seg med Olof Skötkonungs datter, hans ektefødte datter Ingegjerd Olofsdatter.

Svenskekongen verget seg på det svenske tinget i Uppsala, men da han ble truet med opprør ga han seg og gikk med på avtalen. Men løftet ble ikke innfridd. Hans ektefødte datter ble giftet bort til Jaroslav I av Kiev, storfyrste av Novgorod. At Astrid i stedet ble dronning i Norge forklares av Snorre med at Ragnvald jarl i Vestergøtland fikk Olav til å gå med på å gifte seg med Astrid for å irritere den kommende svigerfaren. Den islandske kongssagaen Fagrskinna skriver at Olof Skötkonung tilbød gifte bort Astrid med den medgift som han tidligere hadde gått med på å tilby for Ingegjerd, hvilket sannsynligvis var godt nok for norskekongen om freden skulle opprettholdes. Snorre mener at det var Ragnvald jarl som betalte medgiften for å oppretteholde avtalen, og at ekteskapet skjedde mot svenskekongens vilje.

[rediger] Ei vakker, veltalende kvinne

Snorre beskriver Astrid i rosende vendinger: «Hun var en svært vakker kvinne og visste vel å velge sine ord, blid og medgjørlig og gavmild på gods. Da hun var voksen, var hun ofte hos sin far, og alle mennesker likte henne godt.»

Olav Digre var konge i Norge i femten urolige år før han døde på Stiklestad. Sammen med Astrid fikk han muligens datteren Ulvhild Olavsdatter (ca 1020 - 1070) som ble gift med hertug Ordulf av Sachsen (1020 - 1072), sønn av Bernhard II av Sachsen. Snorre kaller ham for «Otta av Brunsvik» (Braunsschweig) i Saksland, og som senere hjelper Magnus Olavsson den gode på hærferd i Danmark.

[rediger] Den gode stemor

Morskapet til Ulvhild er noe uklart da andre kilder mener at hun var datter av Alvhild, en frille Olav Digre hadde med seg fra England. Olavs sønn Magnus Olavsson blir også oppført som sønn av svenske Astrid, men det er ikke riktig ettersom Snorre klart sier at Astrid er hans stemor. Magnus er derfor også et produkt av en frille. Derimot var det ikke et dårlig forhold mellom stemoren og Magnus. I innledningen av Magnus den godes saga skriver Snorre:

«Her blir fortalt at da kong Magnus fór vest fra Gardarike, seilte han først til Svitjod og opp til Sigtuna. Da var Edmund Olavsson konge i Svitjod; der var da også dronning Astrid, som hadde vært gift med kong Olav den hellige. Hun tok særdeles vel imot Magnus sin stesønn, og lot straks stevne et mangment ting et sted som blir kalt Hangrar. På det tinget talte Astrid og sa så: «Til oss er nå kommet kong Olav den helliges sønn, som heter Magnus. Han vil fare til Norge og kreve farsarven sin. Jeg har stor skyldighet til å hjelpe ham til denne ferden; for han er min stesønn, slik som det er kjent for alle, både svear og nordmenn. Jeg skal ikke spare på noe som jeg har i min makt for at hans styrke kan bli så stor som råd er, verken folkemakt, som jeg rår for, eller penger. Og alle de som gir seg i lag med ham på denne ferden, skal være visse på fullt vennskap av meg.» Slik talte hun lenge og klokt...»

Øyensynlig har Astrid hatt en viss makt og prestisje i Sverige etter at hun rømte fra Norge. Hun dør i 1035, og overlevde sin mann med fem år.

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Astrid_Olofsdatter»

Astrid Olofsdotter, död efter 1035, var drottninggemål av Norge från 1019 intill danske kung Knut den stores maktövertagande 1028. Hon var dotter till svenske kungen Olof Skötkonung och dennes frilla Edla. Astrid gifte sig i februari 1019 i Sarpsborg med kung Olav den helige av Norge (stupade 1030).

Barn:

  1. Ulfhild av Norge (ca 1020-1070), gift med hertig Ordulf av Sachsen (död 1072)

Noterbart är att Astrid ej var mor till Olav den heliges son Magnus I Olavsson, vilken skall ha varit Olavs illegitime son.

Snorre Sturlason nämner Emund, Astrid och Holmfrid som barn till Olof Skötkonung och dennes konkubin Edla. Astrid växte enligt Snorre upp i Egils hus, en förnäm man i Västergötland, och gifte sig 1019 med norske kung Olav. Då Olav störtades från norska tronen 1028 flydde han till Sverige. Astrid kvarblev i Sverige med deras gemensamma dotter då Olav 1029 drog till Ryssland.

Adam av Bremen noterar att norske kung Olav den heliges hustru var "rege Sueonum...filiam".

Historia Norwegie beskriver hur Olav den helige äktade "soror Margarete" efter att hans förlovning med Margareta (alias Ingegerd Olofsdotter) brutits då denna gifte sig med "rex Iarezlafus de Ruscia".

Astrid levde i Sverige ännu 1035 då hon detta år gästades av styvsonen Magnus Olavsson på dennes färd från Gårdarike (Ryssland) till Norge.

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Alvhild&list=&...

http://en.wikipedia.org/wiki/Olaf_II_of_Norway

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Magnus_1_Olavsson_Den_Gode/utdypning

Magnus' mor, Alvhild, var tjenestekvinne hos kong Olav. Kongesagaene sier hun var av god ætt og meget vakker, men vi vet ellers ingenting om henne. Snorre forteller en anekdote om Magnus' fødsel som skal forklare hans uvanlige navn: Kong Olav ville ikke forstyrres midt på natten da Alvhild skulle føde. Fødselen ble vanskelig, og barnet holdt på å dø. Derfor måtte det døpes straks, og Sigvat skald, som var kongens venn, gav navn til den nyfødte. Han kalte ham etter Karlamagnus (Karl den store) – “for han var den beste mann han visste i verden”. Anekdoten trenger ikke å være sann. Men navnet viser at Karl den store fremstod som et ideal i kretsen rundt kongen i det nykristnede Norge, samtidig som det også vitner om Magnus' status allerede fra fødselen av.

Marriage: Olav II Haraldsson of Norway in Feb 1019 in Sarpsborg, Østfold, Norway

Died: After 1035

General Notes:

Astrid var ifølge Snorre datter til Olof Skötkonung og hans frille, Edla, og derfor helsøster til Emund "Gammel". Navnet finnes kun i islandske kilder, og det har derfor blitt vanlig å anvende den norske formen, selv om hun som sin faster i Danmark, nok kalte seg Estrid.

Da dronningen ikke var god mot sine stebarn, sendte kong Olof barna til oppfostring hos fremmede. Astrid kom derfor til en fremstående mann i Västergötland som het Egil. Opplysningene lar seg ikke kontrollere, men er ikke usannsynlige.

Vanskeligere blir det når det gjelder det første store vendepunket i hennes liv, giftemålet med Olav "den Hellige" i 1019. Kildene beretter enstemmig at Olav først hadde fått løfte om Ingegjerd, sveakongens ektefødte datter, men at dette løfte ikke ble innfridd. Ingegjerd ble i stedet bortgift med Jaroslav, storfyrsten av Novgorod. At Astrid i stedet ble dronning i Norge forklares av Snorre med at Ragnvald jarl i Västergötland fikk Olav til å gå med på å gifte seg med Astrid for å irritere den blivende svigerfaren. Den legendariske Olofs-sagaen lar Astrid selv by ut seg. Begge versioner forefaller urimelige og tendensiøse. Mest rimelig er fremstillingen i "Fagerskinna", som skriver at kong Olof i Sverige tilbød å gifte bort Astrid med den hjemgift som han tidligere hadde avsatt for Ingegjerd. Situasjonen var neppe slik at dette tilbud om forlik skulle kunne avvises av den norske kongen.

From Snorre Sturlasson: Saga of Magnus the Good:

"1. ... Here it is related that when King Magnus and his fellow-travellers sailed from the East to Svithjod, they brought up at Sigtuna. Emund Olafson [Edmund Olavsson] was then king in Svithjod. Queen Astrid, who had been married to King Olaf the Saint, was also there. She received very gladly and well her stepson King Magnus, and summoned immediately a numerous Thing of Swedes at a place called Hangtar. At the Thing Queen Astrid spoke these words: "Here is come to us a son of Olaf the Saint, called Magnus, who intends to make an expedition to Norway to seek his father's heritage. It is my great duty to give him aid towards this expedition; for he is my stepson, as is well known to all, both Swedes and Norwegians. Neither shall he want men or money, in so far as I can procure them or have influence, in order that his strength may be as great as possible; and all the men who will support this cause of his shall have my fullest friendship; and I would have it known that I intend myself to go with him on this attempt, that all may see I will spare nothing that is in my power to help him." ..".

Astrid married Olav II Haraldsson of Norway, son of Harald Grenske and Åsta Gudbrandsdatter, in Feb 1019 in Sarpsborg, Østfold, Norway. (Olav II Haraldsson of Norway was born circa 995, died on 29 Jul 1030 in Stiklestad, Nord-Trondelag, Norway and was buried in Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway.)

Hennes livsöde beskrivs i Selma Lagerlöfs "Drottningar i Kungahälla".

http://sv.wikipedia.org/wiki/Astrid_Olofsdotter_av_Sverige

http://en.wikipedia.org/wiki/Astrid_Olofsdotter

http://no.wikipedia.org/wiki/Astrid_Olofsdatter

Astrid Olofsdotter, or possibly Estrid Olofsdotter, (date of birth unknown, d. 1035), was a Norwegian Mediavel queen, queen consort of King Olav II of Norway.

---

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Astrid Olofsdatter (? – 1035) var dronning av Norge til 1030 da Olav Digre ble drept i slaget på Stiklestad. Astrid var datter av den svenske kongen Olof Skötkonung og hans frille Edla. Astrid ble gift med Olav i 1019 i Sarpsborg. Kong Olav ble erklært som helgen etter sin død og kjent over hele Europa som Olav den hellige.

Astrid eller Estrid

Astrid er det navnet som vi kjenner fra Snorre Sturlasson, og på grunn av dennes autoritet er det norske navnet som hun kjennes under, men sannsynligvis het hun nok Estrid som sin tante i Danmark og sin stemor i Sverige. Som datter av svenskekongen Olof var hun søster av Emund den gamle som etterfulgte sin halvbror Anund Jakob på den svenske tronen i 1050.

Det fortelles at dronning Estrid ikke var vennlig innstilt til sine stebarn og kong Olof fikk derfor sendt barna til fostring hos fremmede slik skikken var den gang. Astrid kom til en fremstående mann i Västergötland som het Egil.

Den uvennlige svenskekongen

Svenskekongen hadde vært med på å drepe kong Olav Tryggvason av Norge ved årtusenskiftet, og da Olav Digre reetablert det norske kongedømmet femten år senere var det ikke gode forbindelser mellom det svenske og det norske kongehuset. Stormenn i begge land forsøkte derimot å få i gang en fredsavtale som skulle forsegles med at Olav Digre giftet seg med Olof Skötkonungs datter, hans ektefødte datter Ingegjerd eller Ingegerd Olofsdatter.

Svenskekongen verget seg på det svenske tinget i Uppsala, men da han ble truet med opprør ga han seg og gikk med på avtalen. Men løftet ble ikke innfridd. Hans ektefødte datter ble giftet bort til Jaroslav I av Kiev, storfyrste av Novgorod. At Astrid i stedet ble dronning i Norge forklares av Snorre med at Ragnvald jarl i Vestergøtland fikk Olav til å gå med på å gifte seg med Astrid for å irritere den kommende svigerfaren. Den islandske kongssagaen Fagrskinna skriver at Olof Skötkonung tilbød gifte bort Astrid med den medgift som han tidligere hadde gått med på å tilby for Ingegerd, hvilket sannsynligvis var godt nok for norskekongen om freden skulle opprettholdes. Snorre mener at det var Ragnvald jarl som betalte medgiften for å oppretteholde avtalen, og at ekteskapet skjedde mot svenskekongens vilje.

Ei vakker, veltalende kvinne

Snorre beskriver Astrid i rosende vendinger: «Hun var en svært vakker kvinne og visste vel å velge sine ord, blid og medgjørlig og gavmild på gods. Da hun var voksen, var hun ofte hos sin far, og alle mennesker likte henne godt.»

Olav Digre var konge i Norge i femten urolige år før han døde på Stiklestad. Sammen med Astrid fikk han muligens datteren Ulvhild Olavsdatter (ca 1020 - 1070) som ble gift med hertug Ordulf av Sachsen (1020 - 1072), sønn av Bernhard II av Sachsen. Snorre kaller ham for «Otta av Brunsvik» (Braunsschweig) i Saksland, og som senere hjelper Magnus Olavsson den gode på hærferd i Danmark.

Den gode stemor

Morskapet til Ulvhild er noe uklart da andre kilder mener at hun var datter av Alvhild, en frille Olav Digre hadde med seg fra England. Olavs sønn Magnus Olavsson blir også oppført som sønn av svenske Astrid, men det er ikke riktig ettersom Snorre klart sier at Astrid er hans stemor. Magnus er derfor også et produkt av en frille. Derimot var det ikke et dårlig forhold mellom stemoren og Magnus. I innledningen av Magnus den godes saga skriver Snorre:

   «Her blir fortalt at da kong Magnus fór vest fra Gardarike, seilte han først til Svitjod og opp til Sigtuna. Da var Edmund Olavsson konge i Svitjod; der var da også dronning Astrid, som hadde vært gift med kong Olav den hellige. Hun tok særdeles vel imot Magnus sin stesønn, og lot straks stevne et mangment ting et sted som blir kalt Hangrar. På det tinget talte Astrid og sa så: «Til oss er nå kommet kong Olav den helliges sønn, som heter Magnus. Han vil fare til Norge og kreve farsarven sin. Jeg har stor skyldighet til å hjelpe ham til denne ferden; for han er min stesønn, slik som det er kjent for alle, både svear og nordmenn. Jeg skal ikke spare på noe som jeg har i min makt for at hans styrke kan bli så stor som råd er, verken folkemakt, som jeg rår for, eller penger. Og alle de som gir seg i lag med ham på denne ferden, skal være visse på fullt vennskap av meg.» Slik talte hun lenge og klokt...»

Øyensynlig har Astrid hatt en viss makt og prestisje i Sverige etter at hun rømte fra Norge. Hun dør i 1035, og overlevde sin mann med fem år.

Astrid (?)

F, #42888

Last Edited=9 Aug 2004

    Astrid (?) is the daughter of Olof Skötkonung, King of Sweden and Astrid (?). She married Saint Olav II Haraldsson, King of Norway, son of Harald Grenske, King of Westfold and Asta Gudbransdotter, in 1019.

Her married name became Haraldsson.
Child of Astrid (?) and Saint Olav II Haraldsson, King of Norway

-1. Wulfhild (?) d. 1071

Forrás / Source:

http://www.thepeerage.com/p4289.htm#i42888

Dronning Astrid Olofsdotter av Sverige. Død etter 1035. Hun var datter av Kong Olof Skottkonung Erikson av Sverige. Død omkring 1021, og Edla ???.

Astrid giftet seg ...02.1019 i Sarpsborg med Kong Olav II Haraldson den Hellige av Norge. Født omkring 995. Død 29.07.1030 på Stiklestad. De hadde datteren Ulvhild Olavsdatter. Født omkring 1020. Død 24.05.1071.

Astrid var ifølge Snorre datter til Olof Skötkonung og hans frille, Edla, og derfor helsøster til Emund «Gammel». Navnet finnes kun i islandske kilder, og det har derfor blitt vanlig å anvende den norske formen, selv om hun som sin faster i Danmark, nok kalte seg Estrid.

Da dronningen ikke var god mot sine stebarn, sendte kong Olof barna til oppfostring hos fremmede. Astrid kom derfor til en fremstående mann i Västergötland som het Egil. Opplysningene lar seg ikke kontrollere, men er ikke usannsynlige.

Vanskeligere blir det når det gjelder det første store vendepunket i hennes liv, giftemålet med Olav «den Hellige» i 1019. Kildene beretter enstemmig at Olav først hadde fått løfte om Ingegjerd, sveakongens ektefødte datter, men at dette løfte ikke ble innfridd. Ingegjerd ble i stedet bortgift med Jaroslav, storfyrsten av Novgorod. At Astrid i stedet ble dronning i Norge forklares av Snorre med at Ragnvald jarl i Västergötland fikk Olav til å gå med på å gifte seg med Astrid for å irritere den blivende svigerfaren. Den legendariske Olofs-sagaen lar Astrid selv by ut seg. Begge versioner forefaller urimelige og tendensiøse. Mest rimelig er fremstillingen i «Fagerskinna», som skriver at kong Olof i Sverige tilbød å gifte bort Astrid med den hjemgift som han tidligere hadde avsatt for Ingegjerd. Situasjonen var neppe slik at dette tilbud om forlik skulle kunne avvises av den norske kongen.

Fra Snorre Sturlason: Magnus den godes saga:

«1. ... Her blir fortalt at da kong Magnus fór vest fra Gardarike, seilte han først til Svitjod og opp til Sigtuna. Da var Edmund Olavson konge i Svitjod; der var da også dronning Astrid, som hadde vært gift med kong Olav den hellige. Hun tok særdeles vel imot Magnus sin stesønn, og lot straks stevne et mangment ting et sted som blir kalt Hangrar. På det tinget talte Astrid og sa så: «Til oss er nå kommet kong Olav den helliges sønn, som heter Magnus. Han vil fare til Norge og kreve farsarven sin. Jeg har stor skyldighet til å hjelpe ham til denne ferden; for han er min stesønn, slik som det er kjent for alle, både svear og nordmenn. Jeg skal ikke spare på noe som jeg har i min makt forat hans styrke kan bli så stor som råd er, hverken folkemakt, som jeg rår for, eller penger.» ...» 1)

1). Snorre Sturlason: Magnus den godes saga, avsnitt 1. Svenskt Biografiskt Lexikon, Bind II, side 408. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 487. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 27, 73.

Astrid Olofsdatter (? – 1035) var dronning av Norge til 1030 da Olav Digre ble drept i slaget på Stiklestad. Astrid var datter av den svenske kongen Olof Skötkonung og hans frille Edla. Astrid ble gift med Olav i 1019 i Sarpsborg. Kong Olav ble erklært som helgen etter sin død og kjent over hele Europa som Olav den hellige.

Innhold [skjul]

1 Astrid eller Estrid

2 Den uvennlige svenskekongen

3 Ei vakker, veltalende kvinne

4 Den gode stemor

[rediger] Astrid eller Estrid

Astrid er det navnet som vi kjenner fra Snorre Sturlasson, og på grunn av dennes autoritet er det norske navnet som hun kjennes under, men sannsynligvis het hun nok Estrid som sin tante i Danmark og sin stemor i Sverige. Som datter av svenskekongen Olof var hun søster av Emund den gamle som etterfulgte sin halvbror Anund Jakob på den svenske tronen i 1050.

Det fortelles at dronning Estrid ikke var vennlig innstilt til sine stebarn og kong Olof fikk derfor sendt barna til fostring hos fremmede slik skikken var den gang. Astrid kom til en fremstående mann i Västergötland som het Egil.

[rediger] Den uvennlige svenskekongen

Svenskekongen hadde vært med på å drepe kong Olav Tryggvason av Norge ved årtusenskiftet, og da Olav Digre reetablert det norske kongedømmet femten år senere var det ikke gode forbindelser mellom det svenske og det norske kongehuset. Stormenn i begge land forsøkte derimot å få i gang en fredsavtale som skulle forsegles med at Olav Digre giftet seg med Olof Skötkonungs datter, hans ektefødte datter Ingegjerd Olofsdatter.

Svenskekongen verget seg på det svenske tinget i Uppsala, men da han ble truet med opprør ga han seg og gikk med på avtalen. Men løftet ble ikke innfridd. Hans ektefødte datter ble giftet bort til Jaroslav I av Kiev, storfyrste av Novgorod. At Astrid i stedet ble dronning i Norge forklares av Snorre med at Ragnvald jarl i Vestergøtland fikk Olav til å gå med på å gifte seg med Astrid for å irritere den kommende svigerfaren. Den islandske kongssagaen Fagrskinna skriver at Olof Skötkonung tilbød gifte bort Astrid med den medgift som han tidligere hadde gått med på å tilby for Ingegjerd, hvilket sannsynligvis var godt nok for norskekongen om freden skulle opprettholdes. Snorre mener at det var Ragnvald jarl som betalte medgiften for å oppretteholde avtalen, og at ekteskapet skjedde mot svenskekongens vilje.

[rediger] Ei vakker, veltalende kvinne

Snorre beskriver Astrid i rosende vendinger: «Hun var en svært vakker kvinne og visste vel å velge sine ord, blid og medgjørlig og gavmild på gods. Da hun var voksen, var hun ofte hos sin far, og alle mennesker likte henne godt.»

Olav Digre var konge i Norge i femten urolige år før han døde på Stiklestad. Sammen med Astrid fikk han muligens datteren Ulvhild Olavsdatter (ca 1020 - 1070) som ble gift med hertug Ordulf av Sachsen (1020 - 1072), sønn av Bernhard II av Sachsen. Snorre kaller ham for «Otta av Brunsvik» (Braunsschweig) i Saksland, og som senere hjelper Magnus Olavsson den gode på hærferd i Danmark.

[rediger] Den gode stemor

Morskapet til Ulvhild er noe uklart da andre kilder mener at hun var datter av Alvhild, en frille Olav Digre hadde med seg fra England. Olavs sønn Magnus Olavsson blir også oppført som sønn av svenske Astrid, men det er ikke riktig ettersom Snorre klart sier at Astrid er hans stemor. Magnus er derfor også et produkt av en frille. Derimot var det ikke et dårlig forhold mellom stemoren og Magnus. I innledningen av Magnus den godes saga skriver Snorre:

«Her blir fortalt at da kong Magnus fór vest fra Gardarike, seilte han først til Svitjod og opp til Sigtuna. Da var Edmund Olavsson konge i Svitjod; der var da også dronning Astrid, som hadde vært gift med kong Olav den hellige. Hun tok særdeles vel imot Magnus sin stesønn, og lot straks stevne et mangment ting et sted som blir kalt Hangrar. På det tinget talte Astrid og sa så: «Til oss er nå kommet kong Olav den helliges sønn, som heter Magnus. Han vil fare til Norge og kreve farsarven sin. Jeg har stor skyldighet til å hjelpe ham til denne ferden; for han er min stesønn, slik som det er kjent for alle, både svear og nordmenn. Jeg skal ikke spare på noe som jeg har i min makt for at hans styrke kan bli så stor som råd er, verken folkemakt, som jeg rår for, eller penger. Og alle de som gir seg i lag med ham på denne ferden, skal være visse på fullt vennskap av meg.» Slik talte hun lenge og klokt...»

Øyensynlig har Astrid hatt en viss makt og prestisje i Sverige etter at hun rømte fra Norge. Hun dør i 1035, og overlevde sin mann med fem år.

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Astrid_Olofsdatter»

Astrid Olofsdotter, död efter 1035, var drottninggemål av Norge från 1019 intill danske kung Knut den stores maktövertagande 1028. Hon var dotter till svenske kungen Olof Skötkonung och dennes frilla Edla. Astrid gifte sig i februari 1019 i Sarpsborg med kung Olav den helige av Norge (stupade 1030).

Barn:

  1. Ulfhild av Norge (ca 1020-1070), gift med hertig Ordulf av Sachsen (död 1072)

Noterbart är att Astrid ej var mor till Olav den heliges son Magnus I Olavsson, vilken skall ha varit Olavs illegitime son.

Snorre Sturlason nämner Emund, Astrid och Holmfrid som barn till Olof Skötkonung och dennes konkubin Edla. Astrid växte enligt Snorre upp i Egils hus, en förnäm man i Västergötland, och gifte sig 1019 med norske kung Olav. Då Olav störtades från norska tronen 1028 flydde han till Sverige. Astrid kvarblev i Sverige med deras gemensamma dotter då Olav 1029 drog till Ryssland.

Adam av Bremen noterar att norske kung Olav den heliges hustru var "rege Sueonum...filiam".

Historia Norwegie beskriver hur Olav den helige äktade "soror Margarete" efter att hans förlovning med Margareta (alias Ingegerd Olofsdotter) brutits då denna gifte sig med "rex Iarezlafus de Ruscia".

Astrid levde i Sverige ännu 1035 då hon detta år gästades av styvsonen Magnus Olavsson på dennes färd från Gårdarike (Ryssland) till Norge.

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Alvhild&list=&...

http://en.wikipedia.org/wiki/Olaf_II_of_Norway

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Magnus_1_Olavsson_Den_Gode/utdypning

Magnus' mor, Alvhild, var tjenestekvinne hos kong Olav. Kongesagaene sier hun var av god ætt og meget vakker, men vi vet ellers ingenting om henne. Snorre forteller en anekdote om Magnus' fødsel som skal forklare hans uvanlige navn: Kong Olav ville ikke forstyrres midt på natten da Alvhild skulle føde. Fødselen ble vanskelig, og barnet holdt på å dø. Derfor måtte det døpes straks, og Sigvat skald, som var kongens venn, gav navn til den nyfødte. Han kalte ham etter Karlamagnus (Karl den store) – “for han var den beste mann han visste i verden”. Anekdoten trenger ikke å være sann. Men navnet viser at Karl den store fremstod som et ideal i kretsen rundt kongen i det nykristnede Norge, samtidig som det også vitner om Magnus' status allerede fra fødselen av.

Marriage: Olav II Haraldsson of Norway in Feb 1019 in Sarpsborg, Østfold, Norway

Died: After 1035

General Notes:

Astrid var ifølge Snorre datter til Olof Skötkonung og hans frille, Edla, og derfor helsøster til Emund "Gammel". Navnet finnes kun i islandske kilder, og det har derfor blitt vanlig å anvende den norske formen, selv om hun som sin faster i Danmark, nok kalte seg Estrid.

Da dronningen ikke var god mot sine stebarn, sendte kong Olof barna til oppfostring hos fremmede. Astrid kom derfor til en fremstående mann i Västergötland som het Egil. Opplysningene lar seg ikke kontrollere, men er ikke usannsynlige.

Vanskeligere blir det når det gjelder det første store vendepunket i hennes liv, giftemålet med Olav "den Hellige" i 1019. Kildene beretter enstemmig at Olav først hadde fått løfte om Ingegjerd, sveakongens ektefødte datter, men at dette løfte ikke ble innfridd. Ingegjerd ble i stedet bortgift med Jaroslav, storfyrsten av Novgorod. At Astrid i stedet ble dronning i Norge forklares av Snorre med at Ragnvald jarl i Västergötland fikk Olav til å gå med på å gifte seg med Astrid for å irritere den blivende svigerfaren. Den legendariske Olofs-sagaen lar Astrid selv by ut seg. Begge versioner forefaller urimelige og tendensiøse. Mest rimelig er fremstillingen i "Fagerskinna", som skriver at kong Olof i Sverige tilbød å gifte bort Astrid med den hjemgift som han tidligere hadde avsatt for Ingegjerd. Situasjonen var neppe slik at dette tilbud om forlik skulle kunne avvises av den norske kongen.

From Snorre Sturlasson: Saga of Magnus the Good:

"1. ... Here it is related that when King Magnus and his fellow-travellers sailed from the East to Svithjod, they brought up at Sigtuna. Emund Olafson [Edmund Olavsson] was then king in Svithjod. Queen Astrid, who had been married to King Olaf the Saint, was also there. She received very gladly and well her stepson King Magnus, and summoned immediately a numerous Thing of Swedes at a place called Hangtar. At the Thing Queen Astrid spoke these words: "Here is come to us a son of Olaf the Saint, called Magnus, who intends to make an expedition to Norway to seek his father's heritage. It is my great duty to give him aid towards this expedition; for he is my stepson, as is well known to all, both Swedes and Norwegians. Neither shall he want men or money, in so far as I can procure them or have influence, in order that his strength may be as great as possible; and all the men who will support this cause of his shall have my fullest friendship; and I would have it known that I intend myself to go with him on this attempt, that all may see I will spare nothing that is in my power to help him." ..".

Astrid married Olav II Haraldsson of Norway, son of Harald Grenske and Åsta Gudbrandsdatter, in Feb 1019 in Sarpsborg, Østfold, Norway. (Olav II Haraldsson of Norway was born circa 995, died on 29 Jul 1030 in Stiklestad, Nord-Trondelag, Norway and was buried in Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway.)

Hennes livsöde beskrivs i Selma Lagerlöfs "Drottningar i Kungahälla".