Alfred Maurstad

Alfred Maurstad, Alfred Jentoft Maurstad, født 26. juli 1896, fødested Bryggja i Davik (nå Vågsøy), Sogn og Fjordane, død 5. september 1967, dødssted Oslo. Skuespiller, hardingfelespiller og filmregissør. Alfred ble opp til flere ganger norgesmester i "Kappleik".

Foreldre: Småbruker Brynnild Maurstad (1859–1943) og Lovise Marie Brølos (1867–1943).

Gift 1) 11.4.1925 med skuespiller Tordis Elfrida Witzøe (1901–97; se Tordis Maurstad), ekteskapet oppløst 1943;

2) 17.3.1956 med sekretær Gro Scott-Ruud (8.1.1928–), datter av kunstmaler og kartograf Gunnar Scott-Ruud (1897–1953) og sangpedagog og sekretær Marie Andersen (1900–71). Far til Toralv Maurstad (1926–) og Mari Maurstad.

Alfred Maurstad var den ville gutten fra landet som ble sin tids mest bejublede skuespiller, og det var i roller som minnet om hans eget livsløp at denne naturkraften seiret som størst. Hans levende portretter av sjarmerende lurendreiere fra litteratur og folklore gjorde ham også til landets første filmstjerne. De mest markante filmrollene gir oss muligheten til å se at hans friske naturlighet i forbløffende grad treffer også ettertidens publikum hjemme.

Maurstad ble født i karrige, men trygge kår på et småbruk i Nordfjord. Særlig inspirert av det levende folkemusikkmiljøet ble han som ung en mester i felespill. Iført ny dress og med fela under armen drog han 1916 til underoffisersskolen i Bergen. På fritiden spilte han til dans i bygdelagene og var statist som negerslave fra Nubia i Quo Vadis på Den Nationale Scene. Etter eksamen 1917 arbeidet han som butikksvenn og kontorist før han ble bokholder hos baker Martens, der sjefen likte felespill.

Da Det Norske Teatret kom på gjestespill 1920, oppsøkte Maurstad teatersjef Amund Rydland, fikk avlegge prøve og ble tilbudt årsgasje på 4500 kr, selv om han ikke kunne monologen utenat. Han flyttet til Kristiania og debuterte 1921 som Gudleik i Garborgs Læraren, men det ble mest småroller før den første seieren 1925, som Jakob i Holbergs Erasmus Montanus. Da var han allerede en kjent felespiller etter en turné for Noregs Ungdomslag 1923.

Maurstad slo igjennom både som felespiller og skuespiller 1926, i rollen som Torgeir (bygd over Myllarguten) i Sigurd Eldegards Fossegrimen til Johan Halvorsens musikk. Halvorsen kommenterte prestasjonen slik: “Det var jammen kniven, fandenivoldsk og eggende så det luktet svidd. Slik skal Fanitullen låte!” Med Fanitullen ble Maurstad den første som både spilte hardingfele i norsk radio og i Universitetets aula med Filharmonisk Selskaps orkester. 1927–28 spilte han også inn sine første 24 legendariske platesider med folkemusikk, som solgte i enorme opplag. Gjennom sine mange turneer og gjennom Hardingfeletrioen, som han startet 1934 sammen med Eivind Groven og Sigbjørn Bernhoft Osa, gjorde han en betydelig innsats for å bedre publikums kjennskap, og holdning, til folkemusikken. Maurstad filmdebuterte også 1926, som Vigleik i Rasmus Breisteins Brudeferden i Hardanger.

Ettersom han lenge ble forbundet bare med bondekultur og “maulet”, måtte han søke seg nye veier for å imponere byens mondene miljøer. På Det Nye Teater (1929–31) hadde han sin første vellykkede riksmålsrolle som forsvarer i Bayard Veillers Mary Dugan-saken, men det knyttet seg fortsatt skepsis til villmannnen fra Vestlandet da han ble ansatt ved Nationaltheatret 1931. Publikum likte ham i filmroller som tateren Stephan i Leif Sindings Fantegutten (1932), som Aslak Bråten mot kona Tordis Maurstad i den første filmen på nynorsk, Breisteins Liv (1934), og som Øyvin Dalen i Olav Dalgards Samhold må til (1935). På teateret måtte han likevel slite med mindre roller, men han fikk ros som Lind i Ibsens Kjærlighetens komedie, med effektiv Wergeland-maske.

Det helt store gjennombruddet kom 1936 med tittelrollen i Peer Gynt mot Johanne Dybwads Mor Åse. Gunnar Reiss-Andersen skrev: “Hele Peer Gynts ungdomsoverskudd hadde han, alt det dikteriske – løgnaktige og sløsende, hele fortvilelsen, angsten for det tomme rom hos den gamle Peer hadde han også. Peer du lyver, ja, så godt er det ikke blitt løyet på norsk teater i lange tider.” En svært vellykket turné 1937 til Trondheim, København og Paris medførte en “Maurstad-feber”, som ikke ble mindre med enda en umulig fantastrolle, Vrål i Kincks Driftekaren. Samme år kom filmgjennombruddet som tateren Fændrik i Tancred Ibsens Fant etter Gabriel Scotts roman. Nå fikk han også filmtilbud fra Sverige og spilte i Ragnar Hyltén-Cavallius' Vingar kring fyren (1938).

Maurstad var en fantasifull aktør i det helt store formatet, men viste instinktiv forståelse for filmens intime krav, og samarbeidet med Tancred Ibsen var et lykketreff. 1939 søkte han et års permisjon fra teateret for å spille tittelrollen i Gjest Baardsen. Her sang han Fjellsangen ('Å kom vil I høre en vise om Gjest ...'), som ble en bestselger på plate koblet med hans egen komposisjon Svart-Rabben.

Teaterpermisjonen kom til å vare alle krigsårene. 1940 kom filmene Bastard og Tørres Snørtevold (etter Kiellands Jakob). 1941 debuterte Maurstad som filmregissør med Hansen og Hansen, fulgt 1942 av kjempesuksessen En herre med bart, med Wenche Foss og Per Aabel. Samme år hadde han den siste store filmseieren med tittelrollen i Breisteins Trysil-Knut. Filmperioden var ikke lang, men den var markant!

1945 vendte Maurstad tilbake til Nationaltheatret, igjen som Peer Gynt mot fru Dybwad, men bare i de fire første aktene, slik at Åses død ble finale. Han fulgte opp med roller som Arv i Holbergs Mascarade og Rigault i Nordahl Griegs Nederlaget. Så spredte han seg over hele repertoaret, fra klassikere til moderne dramatikk som O'Neills Måne for livets stebarn og Leopold Ahlsens Den som vil seire. Han arbeidet stadig mer som instruktør, og 1949–50 var han sjef ved Trøndelag Teater, der sønnen Toralv debuterte. 1961 hadde han sin siste triumf, i samspill med Tordis og Toralv Maurstad, i O'Neills Lang dags ferd mot natt på Det Norske Teatret. Han gjorde også spredte filmroller i utlandet, i Storbritannia i Terence Youngs Valley of Eagles (1951) og i Sverige i Rolf Husbergs Laila (1958). Hans siste film ble Nils R. Müllers Det store varpet (1960).

Alfred Maurstad hadde Statens kunstnerlønn fra 1962. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1957, og han var ridder av Islands Falkeorden og den etiopiske Menelikorden. 1977 ble Arnold Haukelands statue av Maurstad som Peer Gynt avduket i Nordfjordeid, og 2001 ble han hedret med et frimerke som bærer hans portrett, tegnet av Ulf Aas.

https://tv.nrk.no/program/FKUR08000196 Alfred Maurstad - med fant og fanitullen

Verker

Filmer (regi)

• Hansen og Hansen, 1941
• En herre med bart, 1942

Plateinnspillinger (et utvalg)

• Fjellsangen/Svarte-Rabben, 1940
• J. Halvorsen: Fossegrimen-suite, 1950
• Scener fra Peer Gynt (sm.m. T. Segelcke), 1957
• Den store eventyrserien, del 5 og 12, 1966–67
• Fanitullen/2 springdanser fra Nordfjord, 1969

Kilder og litteratur

   * A. Klæbo: Alfred Maurstad, 1945

* A. Rønneberg: Nationaltheatret gjennom 50 år, 1949
* HEH 1967
* T. Maurstad: Du store min ..., 1971
* A. Rønneberg: Nationaltheatret 1949–1974, 1974
* Eid kommune (utg.): Alfred Maurstad 1896–1967, Nordfjordeid 1977
* biografi i TFL, 1991
* L. T. Braaten, J. E. Holst og J. H. Kortner (red.): Filmen i Norge. Norske kinofilmer gjennom 100 år, 1995
* A. M. Albers og H. Ringnes: Alfred Maurstad. Med Fant og Fanitullen, fjernsynsportrett NRK, 1996
* The Internet Movie Database på Internett (http://www.imdb.com), 2002
* opplysninger fra Maurstads enke Gro Maurstad, 2002
==Portretter m.m.==

   * Byste av Stinius Fredriksen, u.å.; Nationaltheatret, Oslo

* Statue av Arnold Haukeland, 1977; Nordfjordeid
* Tegning (hode) på frimerke (valør 5,50 kr) av Ulf Aas, 2001
Hentet fra Norsk Biografisk Leksikon

Kilder og gransking

Alfred Jentoft Maustad ble døpt 30. august 1896 i Rugsund, Davik, Sogn og Fjordane:

Kildeinformasjon: Sogn og Fjordane fylke, Rugsund i Davik, Ministerialbok nr. D 1 (1882-1900), Fødte og døpte 1896, side 66.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6828&idx_id=6828&... Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070110310624.jpg